Etter fire fantastiske uker i Thailand og med et visum som ikke tillot oss aa vaere lenger i landet, var tiden inne for aa kommme oss videre til Vietnam. Saa tidlig, tidlig onsdagsmorgen pakket vi nok en gang sekkene vaare og floy for en billig penge fra Bangkok og opptoyene der, til Ho Chi Minh City (eller Saigon, som er det gamle og fortsatt mest brukte navnet blant vietnameserne).
I Saigon ble vi veldig fasinert over alle de tusenvis av motorsyklene og scooterne som suste rundt i gatene. Sikkert 20 tohjulinger per bil! Og det og krysse gata er en egen kunst der, som vi slet litt med i starten. Det nytter ikke aa folge Trygg Trafikk-reglene man laerte som barn, nemlig aa "vente til det blir klart". Neida, man maa bare kaste seg ut i trafikken, krysse gaten forsiktig og rolig, saa kjorer de rundt deg og tilpasser seg etter hvor du befinner deg i gata. I starten var det skikkelig skummelt, men naa begynenr vi aa bli ganske erfarne i faget og ler litt naar vi ser turister som staar og venter i evigheter paa klar bane.
Ellers var vi flinke turister, var paa hele TO museer paa tre dager, deriblant det kjente krigsmuseet som sikkert alle som kommer til byen er innom. Museet bestaar for det meste av forferdelige bilder og historier om amerikanernes behandling av sivile under krigen og ogsaa om Frankrikes kolonisering av landet. Ganske hard kost og veldig sjokkerende.
Saigon var en ganske kaotisk by, men allikevel sjarmerende paa sin maate. Og vi fant stor underholdning i aa sitte i parker og see paa alle menneskene der. Vietnamesere i alle aldre som jogga, spaserte og slentra forbi. Damene stort sett kledd i pysjamas-liknende "treningsdrakter", mens andre tydeligvis fant det behagelig aa jogge i dongeribukse.
Etter fem dager i Saigon tok vi nattog videre til Nha Trang, kjent for sin gigantiske og fine strand. Vi bodde billig og fint paa koselig guesthouse med TV, saa det var godt med et gjensyn med Friends, Idol og ikke minst Glee (som vi har blitt storfan av:-)) Dagene ble selvfolgelig tilbrangt paa stranda, fra morgen til sen ettermiddag. Der var vi ikke mye alene, for vi ble godt kjent med mange av selgerne(frukt, smykker, solbriller, armbaand osv) som jobber der og hang mye med dem. Massasje, pedikyr og manikyr ble ogsaa provd opptil flere ganger, for mindre enn en 50-lapp.
Noen dager ble det litt drama paa stranda, fordi selgerne har egentlig ikke lov til aa selge tingne sine der. Saa politiet kommer og sjekker med jevne mellomrom. Naar de kommer maa selgerne gjemme tingene sine, hvis ikke blir de tatt fra dem, ingen kjaere mor der i gaarden. Vi redda en hel kasse med smykker til ei av dem, med aa gjemme dem mellom solstolene vaare under et handkle. En av damene som selger div sjomat var ikke like heldig og da en politimann roska fra henne tingene hennes hang hun paa han og rev og slet for aa faa det tilbake for hun tislutt ga opp. Hanne hadde mest lyst til aa springe bort aa gi en formaning til politimannen som var saa slem med den gamle dama, men fant ut at det kanskje ikke var saa lurt.
Vi fikk ogssa med oss en fantastisk snorkletur. Samnmen med 8 andre, deriblant en norsk familie paa fire, bosatt i Laos pga jobb, kjorte vi med en sot baat rundt til forskjellige oyer hvor vi snorkla blant fine fisker og korallrev i klart, turikistblaatt hav, -herlig! At vi ble servert masse god fersk frukt og verdens beste kaffe, gjorde oss om mulig enda mer fornoyde med turen :)
Kaffen her i Vietnam er forresten den beste vi noen sinne har smakt! Med isbiter og kondensert melk og en sterk, god og nesten sjokoladeaktig smak. Saa Starbuck kan bare gaa og legge seg! :)
Etter 11 herlige dager i Nha Trang tok vi nattbuss(med senger, derfor en veldig behagelig og morsom tur) befinner vi oss naa i sote Hoi An. Byen maa vaere den mest sjarmerende vi har sett hittil med alle sine fagrerike hus, koselige og idylliske kafeer og ikke minst rene og fine gater!(Saa fine som de kan bli her i Asia, vel og merke) Saa her stortrives vi.
I Hoi An kryr det ogsaa av skredderbutikker, noe vi har benyttet oss godt av. Begge har naa faatt en kraftig oppdatering av garderoben sin: to stk kjoler hver, blazer og to par sko hver, pluss pluss.
Vi drar til Hanoi med buss(maa ta baade dag- og nattbuss for aa komme oss helt opp dit) paa onsdag. Hanoi blir siste stopp for hjemreise, med mindre vi bli "askefaste" da, ehee..
Snakkes snart!
mandag 19. april 2010
Chiang Mai og Bangkok
Naa kommer endelig nye oppdateringer fraa oss, bloggen har blitt nedprioritert de siste ukene til fordel for store og smaa eventyr.
I Chiang Mai, som forresten er Thailands fineste by og slappe av i, ble mye av tiden brukt paa lesing, sykling og spising. Vi ble stamgjester pa Dada Kafe, en organisk restaurant med utallige varianter av smoothie, shaker, lassi og juice, og grovt brod. Som regel ble baade frokost, lunsj og snacks inntatt her, mens vi satt og studerte folkelivet og not livet i varmen. Innimellom maaltidene og lesinga tok vi opptil flere massasjer, i en periode ble det nesten hver dag. Fotmassasje, haandmassasje, body scrub, aromaterapi - you name it, vi har provd det. Vi slo til og med til med et skikkelig luksusspa i to timer paa et av byens fineste steder, Let's Relax. Etterhvert krop temparaturen opp mot 40-tallet og resulterte i begrenset aktivitet i noen dager. Det var til tider nesten uutholdelig aa bevege seg over for store distanser. Vi fikk likevel presset inn et cooking course og kan naa skryte av aa kunne lage flere forskjellige retter. Kurset var paa en "skole" litt utenfor byen, og vi var de eneste der den dagen saa vi fikk mye hjelp og god oppvarting. Vi ble utstyrt med lue, forkle og mange kniver, og dro hjem saa mette som vi aldri har vaert for.
Etter en liten uke gikk turen videre til Bangkok, nok en gang med nattog. Etter en lang natt kom vi fram til turens fineste hostell, Udee. Det kan nesten ikke beskrives, alt var rent og nytt, senga var fantastisk god og den hadde dyne, dusjen hadde varmtvann som ikke luktet vondt og beliggenheten var flott for oss siden vi ville holde oss unna opptoyene i gamlebyen. Det klarte vi derimot ikke, vi gikk nemlig rett paa campen til demonstrantene, uten at vi helt forsto det. Til slutt kom vi oss langt derfra og strandet paa et kjopesenter, spiste mat, saa i dyre butikker og gikk paa kino. Lordag og sondag dro vi paa det stortste markedet i byen og gikk oss vill blandt alle bodene. Vi fikk kjopt en god del, armbaand, oredobber, skjerf, kjoler, og mange t-skjorter. Vi endte til slutt opp med aa bytte ut store deler av de slitte plaggene i sekkene, og sendte hjem 6 kilo med diverse ting. Alt dette til under en tusenlapp hver. Vi feiret ogsaa bursdagen til Hanne med masse kake til lunsj og brukte anledningen til aa pynte oss med litt nye klaer og spiste en stor og god bursdagsmiddag paa naborestauranten. Den siste uka gikk alt for fort og for vi visste ordet av det var vi paa vei til Vietnam.
I Chiang Mai, som forresten er Thailands fineste by og slappe av i, ble mye av tiden brukt paa lesing, sykling og spising. Vi ble stamgjester pa Dada Kafe, en organisk restaurant med utallige varianter av smoothie, shaker, lassi og juice, og grovt brod. Som regel ble baade frokost, lunsj og snacks inntatt her, mens vi satt og studerte folkelivet og not livet i varmen. Innimellom maaltidene og lesinga tok vi opptil flere massasjer, i en periode ble det nesten hver dag. Fotmassasje, haandmassasje, body scrub, aromaterapi - you name it, vi har provd det. Vi slo til og med til med et skikkelig luksusspa i to timer paa et av byens fineste steder, Let's Relax. Etterhvert krop temparaturen opp mot 40-tallet og resulterte i begrenset aktivitet i noen dager. Det var til tider nesten uutholdelig aa bevege seg over for store distanser. Vi fikk likevel presset inn et cooking course og kan naa skryte av aa kunne lage flere forskjellige retter. Kurset var paa en "skole" litt utenfor byen, og vi var de eneste der den dagen saa vi fikk mye hjelp og god oppvarting. Vi ble utstyrt med lue, forkle og mange kniver, og dro hjem saa mette som vi aldri har vaert for.
Etter en liten uke gikk turen videre til Bangkok, nok en gang med nattog. Etter en lang natt kom vi fram til turens fineste hostell, Udee. Det kan nesten ikke beskrives, alt var rent og nytt, senga var fantastisk god og den hadde dyne, dusjen hadde varmtvann som ikke luktet vondt og beliggenheten var flott for oss siden vi ville holde oss unna opptoyene i gamlebyen. Det klarte vi derimot ikke, vi gikk nemlig rett paa campen til demonstrantene, uten at vi helt forsto det. Til slutt kom vi oss langt derfra og strandet paa et kjopesenter, spiste mat, saa i dyre butikker og gikk paa kino. Lordag og sondag dro vi paa det stortste markedet i byen og gikk oss vill blandt alle bodene. Vi fikk kjopt en god del, armbaand, oredobber, skjerf, kjoler, og mange t-skjorter. Vi endte til slutt opp med aa bytte ut store deler av de slitte plaggene i sekkene, og sendte hjem 6 kilo med diverse ting. Alt dette til under en tusenlapp hver. Vi feiret ogsaa bursdagen til Hanne med masse kake til lunsj og brukte anledningen til aa pynte oss med litt nye klaer og spiste en stor og god bursdagsmiddag paa naborestauranten. Den siste uka gikk alt for fort og for vi visste ordet av det var vi paa vei til Vietnam.
Vietnam
Etter fire fantastiske uker i Thailand og med et visum som ikke tillot oss aa vaere lenger i landet, var tiden inne for aa kommme oss videre til Vietnam. Saa tidlig, tidlig onsdagsmorgen pakket vi nok en gang sekkene vaare og floy for en billig penge fra Bangkok og opptoyene der, til Ho Chi Minh City (eller Saigon, som er det gamle og fortsatt mest brukte navnet blant vietnameserne).
I Saigon ble vi veldig fasinert over alle de tusenvis av motorsyklene og scooterne som suste rundt i gatene. Sikkert 20 tohjulinger per bil! Og det og krysse gata er en egen kunst der, som vi slet litt med i starten. Det nytter ikke aa folge Trygg Trafikk-reglene man laerte som barn, nemlig aa "vente til det blir klart". Neida, man maa bare kaste seg ut i trafikken, krysse gaten forsiktig og rolig, saa kjorer de rundt deg og tilpasser seg etter hvor du befinner deg i gata. I starten var det skikkelig skummelt, men naa begynenr vi aa bli ganske erfarne i faget og ler litt naar vi ser turister som staar og venter i evigheter paa klar bane.
Ellers var vi flinke turister, var paa hele TO museer paa tre dager, deriblant det kjente krigsmuseet som sikkert alle som kommer til byen er innom. Museet bestaar for det meste av forferdelige bilder og historier om amerikanernes behandling av sivile under krigen og ogsaa om Frankrikes kolonisering av landet. Ganske hard kost og veldig sjokkerende.
Saigon var en ganske kaotisk by, men allikevel sjarmerende paa sin maate. Og vi fant stor underholdning i aa sitte i parker og see paa alle menneskene der. Vietnamesere i alle aldre som jogga, spaserte og slentra forbi. Damene stort sett kledd i pysjamas-liknende "treningsdrakter", mens andre tydeligvis fant det behagelig aa jogge i dongeribukse.
Etter fem dager i Saigon tok vi nattog videre til Nha Trang, kjent for sin gigantiske og fine strand. Vi bodde billig og fint paa koselig guesthouse med TV, saa det var godt med et gjensyn med Friends, Idol og ikke minst Glee(som vi har blitt storfan av:-)) Dagene ble selvfolgelig tilbrangt paa stranda, fra morgen til sen ettermiddag. Der var vi ikke mye alene, for vi ble godt kjent med mange av selgerne(frukt, smykker, solbriller, armbaand osv) som jobber der og hang mye med dem. Massasje, pedikyr og manikyr ble ogsaa provd paa stranda opptil flere ganger, for mindre enn en 50-lapp.
Noen dager ble det litt drama paa stranda, fordi selgerne har egentlig ikke lov til aa selge tingene sine der. Saa politiet kommer og sjekker med jevne mellomrom. Naar de plutselig kommer mannsterke, maa selgerne gjemme tingene sine, hvis ikke blir de tatt fra dem, ingen kjaere mor der i gaarden. Vi redda en hel kasse med smykker til ei av dem, med aa gjemme dem mellom solstolene vaare under et handkle. En av damene som selger div sjomat var ikke like heldig og da en politimann roska fra henne tingene hennes hang hun paa han og rev og slet for aa faa det tilbake for hun tislutt ga opp. Hanne hadde mest lyst til aa springe bort aa gi en formaning til politimannen som var saa slem med den gamle dama, men fant ut at det kanskje ikke var saa lurt.
Vi fikk ogssa med oss en fantastisk snorkletur. Samnmen med 8 andre, deriblant en norsk familie paa fire, bosatt i Laos pga jobb, kjorte vi med en sot baat rundt til forskjellige oyer hvor vi snorkla blant fine fisker og korallrev i klart, turikistblaatt hav, -herlig! At vi ble servert masse god fersk frukt og verdens beste kaffe, gjorde oss om mulig enda mer fornoyde med turen :)
Kaffen her i Vietnam er forresten den beste vi noen sinne har smakt! Med isbiter og kondensert melk og en sterk, god og nesten sjokoladeaktig smak. Saa Starbuck kan bare gaa og legge seg! :)
Etter 11 herlige dager i Nha Trang tok vi nattbuss(med senger, derfor en veldig behagelig og morsom tur) befinner vi oss naa i sote Hoi An. Byen maa vaere den mest sjarmerende vi har sett hittil med alle sine fagrerike hus, koselige og idylliske kafeer og ikke minst rene og fine gater!(Saa fine som de kan bli her i Asia, vel og merke) Saa her stortrives vi.
I Hoi An kryr det ogsaa av skredderbutikker, noe vi har benyttet oss godt av. Begge har naa faatt en kraftig oppdatering av garderoben sin: to stk kjoler hver, blazer og to par sko hver, pluss pluss.
Vi drar til Hanoi med buss(maa ta baade dag- og nattbuss for aa komme oss helt opp dit) paa onsdag. Hanoi blir siste stopp for hjemreise, med mindre vi bli "askefaste" da, ehee..
Snakkes snart!
I Saigon ble vi veldig fasinert over alle de tusenvis av motorsyklene og scooterne som suste rundt i gatene. Sikkert 20 tohjulinger per bil! Og det og krysse gata er en egen kunst der, som vi slet litt med i starten. Det nytter ikke aa folge Trygg Trafikk-reglene man laerte som barn, nemlig aa "vente til det blir klart". Neida, man maa bare kaste seg ut i trafikken, krysse gaten forsiktig og rolig, saa kjorer de rundt deg og tilpasser seg etter hvor du befinner deg i gata. I starten var det skikkelig skummelt, men naa begynenr vi aa bli ganske erfarne i faget og ler litt naar vi ser turister som staar og venter i evigheter paa klar bane.
Ellers var vi flinke turister, var paa hele TO museer paa tre dager, deriblant det kjente krigsmuseet som sikkert alle som kommer til byen er innom. Museet bestaar for det meste av forferdelige bilder og historier om amerikanernes behandling av sivile under krigen og ogsaa om Frankrikes kolonisering av landet. Ganske hard kost og veldig sjokkerende.
Saigon var en ganske kaotisk by, men allikevel sjarmerende paa sin maate. Og vi fant stor underholdning i aa sitte i parker og see paa alle menneskene der. Vietnamesere i alle aldre som jogga, spaserte og slentra forbi. Damene stort sett kledd i pysjamas-liknende "treningsdrakter", mens andre tydeligvis fant det behagelig aa jogge i dongeribukse.
Etter fem dager i Saigon tok vi nattog videre til Nha Trang, kjent for sin gigantiske og fine strand. Vi bodde billig og fint paa koselig guesthouse med TV, saa det var godt med et gjensyn med Friends, Idol og ikke minst Glee(som vi har blitt storfan av:-)) Dagene ble selvfolgelig tilbrangt paa stranda, fra morgen til sen ettermiddag. Der var vi ikke mye alene, for vi ble godt kjent med mange av selgerne(frukt, smykker, solbriller, armbaand osv) som jobber der og hang mye med dem. Massasje, pedikyr og manikyr ble ogsaa provd paa stranda opptil flere ganger, for mindre enn en 50-lapp.
Noen dager ble det litt drama paa stranda, fordi selgerne har egentlig ikke lov til aa selge tingene sine der. Saa politiet kommer og sjekker med jevne mellomrom. Naar de plutselig kommer mannsterke, maa selgerne gjemme tingene sine, hvis ikke blir de tatt fra dem, ingen kjaere mor der i gaarden. Vi redda en hel kasse med smykker til ei av dem, med aa gjemme dem mellom solstolene vaare under et handkle. En av damene som selger div sjomat var ikke like heldig og da en politimann roska fra henne tingene hennes hang hun paa han og rev og slet for aa faa det tilbake for hun tislutt ga opp. Hanne hadde mest lyst til aa springe bort aa gi en formaning til politimannen som var saa slem med den gamle dama, men fant ut at det kanskje ikke var saa lurt.
Vi fikk ogssa med oss en fantastisk snorkletur. Samnmen med 8 andre, deriblant en norsk familie paa fire, bosatt i Laos pga jobb, kjorte vi med en sot baat rundt til forskjellige oyer hvor vi snorkla blant fine fisker og korallrev i klart, turikistblaatt hav, -herlig! At vi ble servert masse god fersk frukt og verdens beste kaffe, gjorde oss om mulig enda mer fornoyde med turen :)
Kaffen her i Vietnam er forresten den beste vi noen sinne har smakt! Med isbiter og kondensert melk og en sterk, god og nesten sjokoladeaktig smak. Saa Starbuck kan bare gaa og legge seg! :)
Etter 11 herlige dager i Nha Trang tok vi nattbuss(med senger, derfor en veldig behagelig og morsom tur) befinner vi oss naa i sote Hoi An. Byen maa vaere den mest sjarmerende vi har sett hittil med alle sine fagrerike hus, koselige og idylliske kafeer og ikke minst rene og fine gater!(Saa fine som de kan bli her i Asia, vel og merke) Saa her stortrives vi.
I Hoi An kryr det ogsaa av skredderbutikker, noe vi har benyttet oss godt av. Begge har naa faatt en kraftig oppdatering av garderoben sin: to stk kjoler hver, blazer og to par sko hver, pluss pluss.
Vi drar til Hanoi med buss(maa ta baade dag- og nattbuss for aa komme oss helt opp dit) paa onsdag. Hanoi blir siste stopp for hjemreise, med mindre vi bli "askefaste" da, ehee..
Snakkes snart!
fredag 19. mars 2010
Øy-hopping og strandidyll i Thailand
Da kommer det endelig litt oppdateringer fra oss to paa bloggfronten!
Vi dro fra Kuala Lumpur den 2.mars og tok spente fly derfra til Phuket for hele 200 kr hver. Etter litt styr med hostelladresse kom vi tilsutt fram til Som Guesthouse, fikk endelig spist skikkelig thaimat og testa i blinde hvilket ol-merke vi liker best av Chang og Singha. Restultatet ble 2-0 til Chang! Saa kjopte vi godis og drikke og leide film, for vi sovna etter en lang dag. Neste morgen var vi tidlig oppe fordi Hanne hadde glemt aa stille mobilen en time fram og den ringte dermed en time for tidlig. Vi sto opp, spiste pannekaker til frokost og fikk deretter god hjelp av hotelleierne til aa bestille hotell og baatbillett til Phi Phi-oyene.
Sammen med mange andre turister satt vi paa dekk og not frisk sjobris, sol og vind i haaret den to timers lange baatturen til Phi Phi. Fra piren var det et stykke aa gaa, og tunge sekker og ekstrem varme forte til to svette og svaert rode fjes som dukka opp i lobbyen paa PP Casita Beach Resort. Denne gangen bestemte vi oss for aa slaa til med aa betale litt mer for hotellrom og bodde derfor kjempefint paa stort rent rom med fint bad, kabel-TV, kjoleskap og aircon. Stranda var ogsaa utrolig fin og hvit, som tatt ut ifra et postkortbilde. Eneste som trakk ned var at vi maatte dele idyllen med tusenvis av andre turister, og litt for mange av dem i smaa speedoer.
Vi laa som to slakt paa stranda fra klokka ti om morgenen(var veldig flinke og var oppe til frokost kl ni hver dag) alltid mott med "Taxi boat, taxi boat! Monkey beach, Maya beach!" av ivrige baatmenn som vi hver dag maatte skuffe med aa takke nei. Som regel rundt totiden tok vi en pause fra varmen, for vi tok en ny soletappe fram til solnedgang. Sola var utrolig sterk og begge ble ganske solbrente paa baade rygg og nese(Hanne, selvfolgelig). Faktor 20 var ikke nok for aa si det mildt, saa 30 og 50 ble hyppig brukt :)
Ellers storkoste vi oss med god thaimat, mange mange fruktshakes og ikke minst crepes. Saa, etter fem dager paa Phi Phi, brukte vi en hel dag paa aa komme oss inn til fastlandet, deretter altfor mange timer i tidenes varmeste buss og deretter baat igjen for vi endelig var framme paa Koh Phangan. Vi hadde bestemt oss for aa bo paa samme strand og hotell som Maria bodde paa sist hun var her i 2007, noe vi absolutt ikke angrer paa! Dream Land Resort ligger paa motsatt side av den travleste og mest besokte delen av Koh Phangan(med sine Full Moon Parties), er mer utilgjengelig da man maa kjore paa humpete "veier" en halvtimes tid, og mindre folk betyr en mye mer roligere og idyllisk strand. For stranda var virkelig kjemepefin, hvit og lang, klart og rent vann, og veldig chill stemning. Vi leide oss en sot, liten og enkel bungalow til en billig penge. Skal sies at vi maatte dele den med mange smaa kryp. Hanne ble nesten baesja paa av en firfisle i taket, Maria svelga en mygg og en svaer kakkerlakk hadde nok et stort festmaaltid i en aapna potetgullpose for den motte kostens skjebne og ble feid ut. Men vi klagde ikke vi. Ellers hadde de et kjempefint basseng der og en utrolig koselig restaurant, begge like ved stranda. Dagene vaare saa ca saann ut: opp til frokost (som regel bananhavregrot og iskaffe, utrolig godt!) kl ti, soling og bading til klokka sju naar sola gikk ned, kun avbrutt av matpause/fiking og do-besok. Saa dusjings, middag og kortspilling paa restauranten. Servitorene var kjempekoselige og vi fikk en ekstra god venn der, Dom, som laerte oss biljard og serverte maten med verdens storste glis :)
Vi ble i paradiset vaart i nesten 9 herrrlige dager. Ville egentlig ikke dra videre, men visumet vaart sier vi maa vaere ute av landet til den 31. mars og for det vil vi ha litt tid i Chiang Mai og Bangkok.
Saa derfor tok vi fatt paa en laaang reiseetappe onsdagsmorgen kl 10, bil og baattur fra oya, buss til togsasjon og nattog derfra til Bangkok. I lopet av den 12 timers lange turen ble det spist Oreo-kjeks, Hanne fikk gleden av aa maatte undervise engelsk til togverten i vogna vaar og Maria var saa heldig aa faa nummeret til en annen av dem. Sikkert veldig nyttig aa ha... :-)
Da vi kom fram til Bangkok var det bare aa handle inn proviant til neste togtur, og sette seg paa et nytt tog som tok 12 nye timer og litt mer pga div tekniske problemer, for vi endelig kom hit til Chiang Mai. Her bor vi enkelt og billig hos Ben, ihvertfall heter stedet Ben's Guesthouse, og spiser banan pannekaker, sykler rundt i gatene og koser oss.
Vi fortsetter trenden med bilde-los blogg, men jobber med saken og kanskje kommer det noen neste gang!
God tur til fam. Bartnes/Stabursvik(Glum) som skal til Mexico, og forsinka gratulerer med dagen til Sigrid! Snakkes :)
Vi dro fra Kuala Lumpur den 2.mars og tok spente fly derfra til Phuket for hele 200 kr hver. Etter litt styr med hostelladresse kom vi tilsutt fram til Som Guesthouse, fikk endelig spist skikkelig thaimat og testa i blinde hvilket ol-merke vi liker best av Chang og Singha. Restultatet ble 2-0 til Chang! Saa kjopte vi godis og drikke og leide film, for vi sovna etter en lang dag. Neste morgen var vi tidlig oppe fordi Hanne hadde glemt aa stille mobilen en time fram og den ringte dermed en time for tidlig. Vi sto opp, spiste pannekaker til frokost og fikk deretter god hjelp av hotelleierne til aa bestille hotell og baatbillett til Phi Phi-oyene.
Sammen med mange andre turister satt vi paa dekk og not frisk sjobris, sol og vind i haaret den to timers lange baatturen til Phi Phi. Fra piren var det et stykke aa gaa, og tunge sekker og ekstrem varme forte til to svette og svaert rode fjes som dukka opp i lobbyen paa PP Casita Beach Resort. Denne gangen bestemte vi oss for aa slaa til med aa betale litt mer for hotellrom og bodde derfor kjempefint paa stort rent rom med fint bad, kabel-TV, kjoleskap og aircon. Stranda var ogsaa utrolig fin og hvit, som tatt ut ifra et postkortbilde. Eneste som trakk ned var at vi maatte dele idyllen med tusenvis av andre turister, og litt for mange av dem i smaa speedoer.
Vi laa som to slakt paa stranda fra klokka ti om morgenen(var veldig flinke og var oppe til frokost kl ni hver dag) alltid mott med "Taxi boat, taxi boat! Monkey beach, Maya beach!" av ivrige baatmenn som vi hver dag maatte skuffe med aa takke nei. Som regel rundt totiden tok vi en pause fra varmen, for vi tok en ny soletappe fram til solnedgang. Sola var utrolig sterk og begge ble ganske solbrente paa baade rygg og nese(Hanne, selvfolgelig). Faktor 20 var ikke nok for aa si det mildt, saa 30 og 50 ble hyppig brukt :)
Ellers storkoste vi oss med god thaimat, mange mange fruktshakes og ikke minst crepes. Saa, etter fem dager paa Phi Phi, brukte vi en hel dag paa aa komme oss inn til fastlandet, deretter altfor mange timer i tidenes varmeste buss og deretter baat igjen for vi endelig var framme paa Koh Phangan. Vi hadde bestemt oss for aa bo paa samme strand og hotell som Maria bodde paa sist hun var her i 2007, noe vi absolutt ikke angrer paa! Dream Land Resort ligger paa motsatt side av den travleste og mest besokte delen av Koh Phangan(med sine Full Moon Parties), er mer utilgjengelig da man maa kjore paa humpete "veier" en halvtimes tid, og mindre folk betyr en mye mer roligere og idyllisk strand. For stranda var virkelig kjemepefin, hvit og lang, klart og rent vann, og veldig chill stemning. Vi leide oss en sot, liten og enkel bungalow til en billig penge. Skal sies at vi maatte dele den med mange smaa kryp. Hanne ble nesten baesja paa av en firfisle i taket, Maria svelga en mygg og en svaer kakkerlakk hadde nok et stort festmaaltid i en aapna potetgullpose for den motte kostens skjebne og ble feid ut. Men vi klagde ikke vi. Ellers hadde de et kjempefint basseng der og en utrolig koselig restaurant, begge like ved stranda. Dagene vaare saa ca saann ut: opp til frokost (som regel bananhavregrot og iskaffe, utrolig godt!) kl ti, soling og bading til klokka sju naar sola gikk ned, kun avbrutt av matpause/fiking og do-besok. Saa dusjings, middag og kortspilling paa restauranten. Servitorene var kjempekoselige og vi fikk en ekstra god venn der, Dom, som laerte oss biljard og serverte maten med verdens storste glis :)
Vi ble i paradiset vaart i nesten 9 herrrlige dager. Ville egentlig ikke dra videre, men visumet vaart sier vi maa vaere ute av landet til den 31. mars og for det vil vi ha litt tid i Chiang Mai og Bangkok.
Saa derfor tok vi fatt paa en laaang reiseetappe onsdagsmorgen kl 10, bil og baattur fra oya, buss til togsasjon og nattog derfra til Bangkok. I lopet av den 12 timers lange turen ble det spist Oreo-kjeks, Hanne fikk gleden av aa maatte undervise engelsk til togverten i vogna vaar og Maria var saa heldig aa faa nummeret til en annen av dem. Sikkert veldig nyttig aa ha... :-)
Da vi kom fram til Bangkok var det bare aa handle inn proviant til neste togtur, og sette seg paa et nytt tog som tok 12 nye timer og litt mer pga div tekniske problemer, for vi endelig kom hit til Chiang Mai. Her bor vi enkelt og billig hos Ben, ihvertfall heter stedet Ben's Guesthouse, og spiser banan pannekaker, sykler rundt i gatene og koser oss.
Vi fortsetter trenden med bilde-los blogg, men jobber med saken og kanskje kommer det noen neste gang!
God tur til fam. Bartnes/Stabursvik(Glum) som skal til Mexico, og forsinka gratulerer med dagen til Sigrid! Snakkes :)
onsdag 24. februar 2010
10 kjappe
1. Hanne trekkes stadig mot herredoen og har opptil flere ganger gaatt feil
2. ALLE sporr oss om vi er tvillinger eller sostre
3. Maria blir stalket paa facebook av en vi trodde var homo
4. Vi har ikke sendt et eneste postkort selv om vi har skrevet mange, sorry
5. Mc Donalds, kjopesenter og kino er undervurdert
6. En liten del av homsene i Cebu snakker naa norsk, ordet rabbagast har faatt sin revolusjon
7. Hanne lider ikke av gulfeber lenger
8. Forste dose med Imodium er brukt (Hanne)
9. Mentos har nok en gang blitt en stor del av kostholdet
10. Ida Maria og Kings of Convenience spilles hyppig paa filippinsk radio
2. ALLE sporr oss om vi er tvillinger eller sostre
3. Maria blir stalket paa facebook av en vi trodde var homo
4. Vi har ikke sendt et eneste postkort selv om vi har skrevet mange, sorry
5. Mc Donalds, kjopesenter og kino er undervurdert
6. En liten del av homsene i Cebu snakker naa norsk, ordet rabbagast har faatt sin revolusjon
7. Hanne lider ikke av gulfeber lenger
8. Forste dose med Imodium er brukt (Hanne)
9. Mentos har nok en gang blitt en stor del av kostholdet
10. Ida Maria og Kings of Convenience spilles hyppig paa filippinsk radio
Malaysia saa langt
Vaart forste stopp i Malaysia var Melaka, en historisk havneby paa Unescos liste over verneverdige byer. Vi var lite forberedt paa den sinnsyke varmen som slo mot oss i det vi gikk av bussen, aldri for har vi svettet saa mye paa noen faa minutter. Det var bare aa legge fra seg sekkene fortest mulig for aa faa puste ordentlig ut. i femtida tenkte vi at naa maa det da ha blitt litt mindre varmt ute(kaldt er ikke et begrep paa denne siden av jorda, bortsett fra naar det er snakk om aircon). Saa feil kan man ta, det var fortsatt like varmt og like uutholdelig. Vi rotet oss bort nok en gang, hadde tenkt oss til China town (som man finner i alle byer her), men endte opp paa Mc Donalds for aa spise is. Etter aa ha samlet krefter og nytt mot la vi paa tur igjen, men endte opp i taxi for aa finne oss en internettkafé. Det fant vi, sammen med et stoort kjopesenter og kino. Vi spiste mat og stakk paa kino for vi sovnet paa rommet vaart.
Etter en enestaaende hotellfrokost dagen etter, to toast med syletoy og smor, kaffe eller te, la vi av sted til stasjonen for aa kjope oss billetter videre. Paa den lokale bussen ble vi enda mer svett og folk stirret rart paa oss. Billettene fikk vi kjopt og etter enda mer latter fra de lokale bussjaaforene kom vi oss tilbake til sentrum igjen. Vi fant en japansk restaurant med en fantastisk buffé, vi spiste alt for mye, baade potet, sushi, gele og kjott. En deilig blanding! Vi vandret, provde aa finne veien hjem og svettet bort. Paa kvelden stakk vi ut til det lokale bakeriet for aa kjope mat til bussturen dagen etter, lette lenge etter syltetoy og spiste paa en den kinesike restauranten over gata.
Saa var det tid for den spennende bussturen vaar til Penang. Bussen av type Super VIP skulle legge av sted 10.30 fra stasjonen. Den provde aa starte 11.30, men hadde store poblemer med aa rygge ut paa veien. 11.40 humpet vi av sted i slow motion. Etter en time sto vi paa motorveien og kom ikke av flekken. Vi fikk ikke saa mye informasjon, men etter en stund og litt hjelp fra en gutt som snakket veldig uforstaaelig engelsk, skjonte vi at vi maatte bytte buss. Vi ventet en stundt for saa og haike med en buss som stoppet. Lite visste vi om at den skulle innom Kuala Lumpur i rushtid for den dro videre til Penang. Etter 12 timer paa buss var vi fortsatt litt usikre paa hvor bussen faktisk stoppet, men endte altsaa til slutt opp i utkanten av Georg Town paa oya Penang. Etter en svindyr taxitur kom vi fram til det vi trodde var et fint hotell. Saa feil kan man ta, stol aldri paa internettet. Det var masse haar i sengene og etter litt masing fikk vi byttet til et rom som i det minste ikke luktet mugg. Vi slukket lyset og provde aa sovne saa fort som mulig for aa slippe aa se paa veggene. Da vi vaaknet saa alt litt bedre ut og naa er det deilig og komme tilbake til rommet og slappe av i et kaldt rom. For akkurat det er veldig vanskelig aa finne ellers her. Det er veldig, veldig varmt, men luftfuktigheten er kanskje det vaerste. Vi troster oss med at jo bedre trent man er jo mer svetter man, noe som maa bety at vi er veldig godt trent!
I gaar var vi paa besok paa en sjokoladebutikk og fikk smake kaffe med kokkos, vanilije og sjokolade. Det var uendelig mange smaksprover paa lokal sjokolade, mange forskjellige smaker og vi endte opp med en pakke med kokkossjokkis for vi dro hjem. Vi satte oss paa bussen uten helt aa vite hvor vi skulle gaa av, men kom til slutt tilbake til hotellet, gjennomvaate saadann. Vi slappet av med filmkveld og pepsi twist paa hotellrommet etter en veldig god og kald dusj.
I morgen drar vi videre til Kuala Lumpur og skal vaere der til 2. mars. Da stikker vi til Phuket og skal finne oss ei oy eller to og slappe av paa.
Etter en enestaaende hotellfrokost dagen etter, to toast med syletoy og smor, kaffe eller te, la vi av sted til stasjonen for aa kjope oss billetter videre. Paa den lokale bussen ble vi enda mer svett og folk stirret rart paa oss. Billettene fikk vi kjopt og etter enda mer latter fra de lokale bussjaaforene kom vi oss tilbake til sentrum igjen. Vi fant en japansk restaurant med en fantastisk buffé, vi spiste alt for mye, baade potet, sushi, gele og kjott. En deilig blanding! Vi vandret, provde aa finne veien hjem og svettet bort. Paa kvelden stakk vi ut til det lokale bakeriet for aa kjope mat til bussturen dagen etter, lette lenge etter syltetoy og spiste paa en den kinesike restauranten over gata.
Saa var det tid for den spennende bussturen vaar til Penang. Bussen av type Super VIP skulle legge av sted 10.30 fra stasjonen. Den provde aa starte 11.30, men hadde store poblemer med aa rygge ut paa veien. 11.40 humpet vi av sted i slow motion. Etter en time sto vi paa motorveien og kom ikke av flekken. Vi fikk ikke saa mye informasjon, men etter en stund og litt hjelp fra en gutt som snakket veldig uforstaaelig engelsk, skjonte vi at vi maatte bytte buss. Vi ventet en stundt for saa og haike med en buss som stoppet. Lite visste vi om at den skulle innom Kuala Lumpur i rushtid for den dro videre til Penang. Etter 12 timer paa buss var vi fortsatt litt usikre paa hvor bussen faktisk stoppet, men endte altsaa til slutt opp i utkanten av Georg Town paa oya Penang. Etter en svindyr taxitur kom vi fram til det vi trodde var et fint hotell. Saa feil kan man ta, stol aldri paa internettet. Det var masse haar i sengene og etter litt masing fikk vi byttet til et rom som i det minste ikke luktet mugg. Vi slukket lyset og provde aa sovne saa fort som mulig for aa slippe aa se paa veggene. Da vi vaaknet saa alt litt bedre ut og naa er det deilig og komme tilbake til rommet og slappe av i et kaldt rom. For akkurat det er veldig vanskelig aa finne ellers her. Det er veldig, veldig varmt, men luftfuktigheten er kanskje det vaerste. Vi troster oss med at jo bedre trent man er jo mer svetter man, noe som maa bety at vi er veldig godt trent!
I gaar var vi paa besok paa en sjokoladebutikk og fikk smake kaffe med kokkos, vanilije og sjokolade. Det var uendelig mange smaksprover paa lokal sjokolade, mange forskjellige smaker og vi endte opp med en pakke med kokkossjokkis for vi dro hjem. Vi satte oss paa bussen uten helt aa vite hvor vi skulle gaa av, men kom til slutt tilbake til hotellet, gjennomvaate saadann. Vi slappet av med filmkveld og pepsi twist paa hotellrommet etter en veldig god og kald dusj.
I morgen drar vi videre til Kuala Lumpur og skal vaere der til 2. mars. Da stikker vi til Phuket og skal finne oss ei oy eller to og slappe av paa.
tirsdag 23. februar 2010
Fra en storby til en annen
Etter fire fantastiske uker i Filippinene var det paa tide aa dra videre til vaar neste destinasjon, Singapore, onsdag 17. februar. Dagen startet med kaotisk trafikk, som alltid, og medbrakt spaghetti paa flyplassen. Vi var ute i veldig godt tid og slo ihjel nesten tre timer paa den store, men lite innholdsrike flyplassen. Tiden ble brukt til aa drikke kaffe, skrive kort og innta vaart siste "maaltid" med cheetos - tidenes beste potetgull. Flyturen var slitsom, men underholdende. Cebu Pacific Air som vi floy med har nemlig konkurranser der man kan vinne premier, og siden februar er "the month of love" skulle tre frivillige synge noen linjer fra sin favoritt kjaerlighetssang. To slitne og svette nordmenn hadde store problemer med aa holde latteren tilbake.
Vel framme i Singapore var det bare aa sette seg i en taxi, kjore mellom alle skyskraperne og innta hotellsenga. Bibelen vaar, lonely planet, gjorde det enkelt aa greit aa finne et kjempefint hotell/hostell til en billig penge, Hangout @ Mount Emily. Vi tok igjen tapt sovn etter noen veldig sosiale og intensive dager i Manila, for vi la ut paa vandring i alt virrvarret. Maalet var Little India og middag, og det ble det. Ol og indisk mat pluss aircon - digg! Etter aa ha spist oss mette ville vi se oss litt rundt og drikke iskaffe, men det skulle vise seg og vaere veldig komplisert. Vi rotet oss bort, gikk veldig langt og veldig lenge og hadde ikke peiling paa hvor vi befant oss. Kartet vi hadde var ikke til stor hjelp og tilslutt maatte vi faa hjelp av en lokal fyr som flirte litt av oss. Da vi endelig kom fram til hotellet igjen endte vi opp paa takterrassen med kjempefin utsikt og fotbadebasseng. Dagen etter sto vi opp tidlig for aa faa med oss frokosten, for saa og sove litt mer. Paa dagtid vandret vi rundt, saa paa folket spiste god mat og bestilte bussbilletter til Malaysia. I lopet av de dagene vi var der fikk vi med oss China town, elvepromenaden, kjopesenter og god mat. Singapore var en blanding av alle mulige asiatiske land og vestlig kultur. Selv om vi hadde store problemer med aa vite hvor vi var og at det var fryktelig varmt, var det en veldig stilig by med mye aa se og kjope. Den siste kvelden tok vi turen til Theaters by the Bay som var et slags kjopesenter/teater/restauranter/tivoli. Der hadde vi god utsikt til de store hotellene, alle skyskraperne, elva og det myldrende folkelivet. Vi spiste god, men veldig strek thaimat og fotograferte som ekte turister.
Da lordagen kom pakket vi de tunge sekkene, tok med oss matpakkene vaare (masse brod, frukt og drikke) og dro av sted til bussen som skulle frakte oss til Melaka i Malaysia. For vi visste ordet av det var vi alt kommet til grensekontrollen og var ute av Singapore. Tre fine, varme og svette dager i metropolen var over og vi var paa tur inn i den gronne jungelen.
Vel framme i Singapore var det bare aa sette seg i en taxi, kjore mellom alle skyskraperne og innta hotellsenga. Bibelen vaar, lonely planet, gjorde det enkelt aa greit aa finne et kjempefint hotell/hostell til en billig penge, Hangout @ Mount Emily. Vi tok igjen tapt sovn etter noen veldig sosiale og intensive dager i Manila, for vi la ut paa vandring i alt virrvarret. Maalet var Little India og middag, og det ble det. Ol og indisk mat pluss aircon - digg! Etter aa ha spist oss mette ville vi se oss litt rundt og drikke iskaffe, men det skulle vise seg og vaere veldig komplisert. Vi rotet oss bort, gikk veldig langt og veldig lenge og hadde ikke peiling paa hvor vi befant oss. Kartet vi hadde var ikke til stor hjelp og tilslutt maatte vi faa hjelp av en lokal fyr som flirte litt av oss. Da vi endelig kom fram til hotellet igjen endte vi opp paa takterrassen med kjempefin utsikt og fotbadebasseng. Dagen etter sto vi opp tidlig for aa faa med oss frokosten, for saa og sove litt mer. Paa dagtid vandret vi rundt, saa paa folket spiste god mat og bestilte bussbilletter til Malaysia. I lopet av de dagene vi var der fikk vi med oss China town, elvepromenaden, kjopesenter og god mat. Singapore var en blanding av alle mulige asiatiske land og vestlig kultur. Selv om vi hadde store problemer med aa vite hvor vi var og at det var fryktelig varmt, var det en veldig stilig by med mye aa se og kjope. Den siste kvelden tok vi turen til Theaters by the Bay som var et slags kjopesenter/teater/restauranter/tivoli. Der hadde vi god utsikt til de store hotellene, alle skyskraperne, elva og det myldrende folkelivet. Vi spiste god, men veldig strek thaimat og fotograferte som ekte turister.
Da lordagen kom pakket vi de tunge sekkene, tok med oss matpakkene vaare (masse brod, frukt og drikke) og dro av sted til bussen som skulle frakte oss til Melaka i Malaysia. For vi visste ordet av det var vi alt kommet til grensekontrollen og var ute av Singapore. Tre fine, varme og svette dager i metropolen var over og vi var paa tur inn i den gronne jungelen.
CEBU
Endelig kommer innlegget fra eventyret vaart i Cebu! (Advarsel, dette blir langt!)
Tirsdag den 2. februar floy vi med Cebu Pacific fra Manila og over til oya Cebu. Det var saerlig to grunner til at vi ville besoke denne oya. 1) Hanne har mange CISV-kontakter her, etter at hun og familien var vertsfamilie for en gruppe paa fire 11-aaringer som var paa CISV-leir i Trondheim for to aar siden. 2) Vi hadde hort masse fint om oya og at strendene skulle vaere fantastiske.
Altsaa tok vi selvfolgelig turen. Hadde maila med mange av "kontaktene" paa forhaand og folte at vi var velkomne til aa besoke dem. Og velkomne var vi saa absolutt!
Da vi landa paa flyplassen ble vi mott av Joanna, som viste seg aa vaere et kapittel for seg selv.(Hun er forresten mamman til en av ungene som bodde hos Hanne). Hun er fodt i England, oppvokst i USA og har sin egen veskeproduksjon! Vi fikk vaere med til fabrikken hennes og se hvordan veskene hennes ble produsert, samt se paa mange av de fantastiske og detaljerte veskene hun har designet, - og som filippinske sy-folk tryller fram ved hjelp av stoff, perler, paljetter, naal og traad! Sjekk ut http://www.jmlhuillier.com/ for aa se alle de forskjellige veskene og tilbehoret hun har designa og som mange kjendiser har bruk paa den rode lopern. Kult!
Uansett, Joanna henta oss altsaa paa flyplassen og inviterte oss paa kjempegod lunch paa en fin thai-restaurant. Etterpaa vandra vi litt rundt paa et kjopesenter, prata og drakk kaffe paa Coffe Bean, foor vi dro hjem til huset og familien hennes, og Hanne fikk mott igjen sonnen, som bodde hos henne og familien i Trondheim. Huset var kanskje et av de fineste og storste vi har sett hittil! Med mange tjenere, et svaert svommebasseng og ungene hadde div ekle "husdyr" som slanger og edderkopper som de viste fram... Vi ble fortalt at vi skulle ha reunion-middag med resten av de fire ungene fra Trondheims-leiren, pluss noen av foreldrene deres senere. Saa vi trodde dette skulle vaere hos Joanna, for minst fire kokker var full gang med matlaging paa kjokkenet. Men det viste seg at middagen skulle vaere paa en restaurant, kokkene forberedte bare middagen til mannen til Joanna kom hjem fra jobb. Jadda... Joanna var ihvertfall kjempekoselig og vi ble gode "venninner" :) Noen dager senere tok hun oss ogsaa ut paa nok en lunch, foor vi fikk se fabrikken og veskene hennes, etterfulgt av manikyr og iskaffe :)
Mens vi var i Cebu bodde vi hos tita Joan. Henne hadde kjente ikke Hanne fra for, men siden hun hadde et saa stort hus og bodde saa sentralt ville hun mer enn gjerne hoste oss. CISVer var hun ogsaa, og hun hadde faktisk vaert i Trondheim paa leir som 11-aaring, saa verden er ikke saa stor... Vi bodde kjempefint, med eget bad, stor seng og tv. Og kanskje aller best; hver gang vi kom "hjem" sto det kaldt isvann i en mugge og kjeks og godis klart paa et brett paa rommet vaart, fra en av husholderskene, evt tjenerne.
Familien til tita Joan var kjempekos, og vi ble godt kjent med de tre ungene hennes, saerlig de to jentene Ana og Chiny, paa aatte og ni aar som ville holde oss i hendene hele tiden og prata i ett kjor. Sonnen er 11 og skal paa sin forste CISV-leir til sommeren. Dere kan jo gjette hvor... Oslo!
Dagene i Cebu gikk fort! Vi dro fra den ene store lunsjen til en enda storre middag med folk i alle aldre, og noen ganger rakk vi saa vidt aa slappe av et kaverters tid paa rommet vaart mellom slagene. For Maria ble det mange nye fjes, for Hanne baade gamle og mange nye. Vi ble begge overveldet av at folk er saa gjestfrie, nysgjerrige og ikke minst koselige og hyggelige!
Noe av det koseligste var kanskje da vi ble med nevoen til tita Joan og familien hans paa en dags road trip til den sorlige delen av Cebu, hvor de hadde et slags hotell der vi bada og kosa oss. Fikk ogsaa stoppa og sett mange kirker og landsbyer paa veien. Nok en gang ble det snakka masse om Norge og forskjellene fra Filippinene. Musikk var ogsaa et tema, saa paa vei tilbake kjorte vi til skikkelig god-musikk av Aaage, Postgirobygget og Rybak ved hjelp fra ipodene vaare, og vi ble kommandert til aa synge med, noe vi provde paa saa godt vi kunne.
Bortsett fra mange lunch- og middagsdater fikk vi en guida tur rundt til de storste turist-attraksjonene paa Cebu av mora til Gabi(en av jentene fra Trondheims-leiren), etterfulgt av paaspandert lunch med henne og mannen, og deretter spa. Ikke nok med det, vi fikk ogsaa en gratis natt paa et kjempefint beach resort med en kritthvis strand, som besteforeldrene til Monica(jente nr 2 fra Trondheims-leiren) eier. Siden vi bodde gratis bestilte vi likegodt room service og koste oss med fersk frukt og sjokoladekake paa rommet etter en "hard" dag paa stranda ;-)
Vi rakk ogsaa aa ta turen innom nabo-oya Bohol, hvor vertsmor tita Joan fiksa sjaafor til oss som tok oss rundt til de forskjellige attraksjonene som var aa se der. For eksempel verdens minste aper, de beromte Chocolate Hills og et river cruise hvor vi tilfeldigvis havna paa bord sammen med to filippinere og en romensk prest som snakka norsk(!) De var utrolig saere og ville ta bilde av oss hele tiden, men sa ellers svaert lite. Litt stram stemning for aa si det saann... Paa Bohol bodde vi paa et strand-hotell en natt og fikk bada og slappa av litt og drukket mange banana shakes, for vi dro tilbake med ferje til Cebu igjen neste dag.
Saa kom plutselig siste dag foor vi skulle tilbake til Manila, og da var det duket for avskjedsmiddag med alle ungene igjen og div. andre vi hadde blitt kjent med i lopet av de 11 dagene. En av dem, Myk, en homofil arkitekt i midten av tyveaarene, insisterte paa aa ta oss med ut etter middagen og vi hadde en utrolig morsom kveld med han og de homofile vennene hans paa div utesteder, hvor det ble laert bort baade norske og tyske gloser til deres store begeistring.
De siste dagene tilbake i Manila ble tilbragt mye sammen med Mariana og Kat, og Hanne fikk ogsaa mott igjen tita Tanya, (leder paa leiren hennes) som var kjempekoselig :) Vi laerte ogsaa litt om kaffe da vi ble med og plukka kaffebonder paa en liten kaffefarm som familien til Kat eide.
Naa blir det godt aa faa slappa av litt mer, men vi kommer nok til aa savne alle fra Filippinene og gjestfriheten deres!
Tirsdag den 2. februar floy vi med Cebu Pacific fra Manila og over til oya Cebu. Det var saerlig to grunner til at vi ville besoke denne oya. 1) Hanne har mange CISV-kontakter her, etter at hun og familien var vertsfamilie for en gruppe paa fire 11-aaringer som var paa CISV-leir i Trondheim for to aar siden. 2) Vi hadde hort masse fint om oya og at strendene skulle vaere fantastiske.
Altsaa tok vi selvfolgelig turen. Hadde maila med mange av "kontaktene" paa forhaand og folte at vi var velkomne til aa besoke dem. Og velkomne var vi saa absolutt!
Da vi landa paa flyplassen ble vi mott av Joanna, som viste seg aa vaere et kapittel for seg selv.(Hun er forresten mamman til en av ungene som bodde hos Hanne). Hun er fodt i England, oppvokst i USA og har sin egen veskeproduksjon! Vi fikk vaere med til fabrikken hennes og se hvordan veskene hennes ble produsert, samt se paa mange av de fantastiske og detaljerte veskene hun har designet, - og som filippinske sy-folk tryller fram ved hjelp av stoff, perler, paljetter, naal og traad! Sjekk ut http://www.jmlhuillier.com/ for aa se alle de forskjellige veskene og tilbehoret hun har designa og som mange kjendiser har bruk paa den rode lopern. Kult!
Uansett, Joanna henta oss altsaa paa flyplassen og inviterte oss paa kjempegod lunch paa en fin thai-restaurant. Etterpaa vandra vi litt rundt paa et kjopesenter, prata og drakk kaffe paa Coffe Bean, foor vi dro hjem til huset og familien hennes, og Hanne fikk mott igjen sonnen, som bodde hos henne og familien i Trondheim. Huset var kanskje et av de fineste og storste vi har sett hittil! Med mange tjenere, et svaert svommebasseng og ungene hadde div ekle "husdyr" som slanger og edderkopper som de viste fram... Vi ble fortalt at vi skulle ha reunion-middag med resten av de fire ungene fra Trondheims-leiren, pluss noen av foreldrene deres senere. Saa vi trodde dette skulle vaere hos Joanna, for minst fire kokker var full gang med matlaging paa kjokkenet. Men det viste seg at middagen skulle vaere paa en restaurant, kokkene forberedte bare middagen til mannen til Joanna kom hjem fra jobb. Jadda... Joanna var ihvertfall kjempekoselig og vi ble gode "venninner" :) Noen dager senere tok hun oss ogsaa ut paa nok en lunch, foor vi fikk se fabrikken og veskene hennes, etterfulgt av manikyr og iskaffe :)
Mens vi var i Cebu bodde vi hos tita Joan. Henne hadde kjente ikke Hanne fra for, men siden hun hadde et saa stort hus og bodde saa sentralt ville hun mer enn gjerne hoste oss. CISVer var hun ogsaa, og hun hadde faktisk vaert i Trondheim paa leir som 11-aaring, saa verden er ikke saa stor... Vi bodde kjempefint, med eget bad, stor seng og tv. Og kanskje aller best; hver gang vi kom "hjem" sto det kaldt isvann i en mugge og kjeks og godis klart paa et brett paa rommet vaart, fra en av husholderskene, evt tjenerne.
Familien til tita Joan var kjempekos, og vi ble godt kjent med de tre ungene hennes, saerlig de to jentene Ana og Chiny, paa aatte og ni aar som ville holde oss i hendene hele tiden og prata i ett kjor. Sonnen er 11 og skal paa sin forste CISV-leir til sommeren. Dere kan jo gjette hvor... Oslo!
Dagene i Cebu gikk fort! Vi dro fra den ene store lunsjen til en enda storre middag med folk i alle aldre, og noen ganger rakk vi saa vidt aa slappe av et kaverters tid paa rommet vaart mellom slagene. For Maria ble det mange nye fjes, for Hanne baade gamle og mange nye. Vi ble begge overveldet av at folk er saa gjestfrie, nysgjerrige og ikke minst koselige og hyggelige!
Noe av det koseligste var kanskje da vi ble med nevoen til tita Joan og familien hans paa en dags road trip til den sorlige delen av Cebu, hvor de hadde et slags hotell der vi bada og kosa oss. Fikk ogsaa stoppa og sett mange kirker og landsbyer paa veien. Nok en gang ble det snakka masse om Norge og forskjellene fra Filippinene. Musikk var ogsaa et tema, saa paa vei tilbake kjorte vi til skikkelig god-musikk av Aaage, Postgirobygget og Rybak ved hjelp fra ipodene vaare, og vi ble kommandert til aa synge med, noe vi provde paa saa godt vi kunne.
Bortsett fra mange lunch- og middagsdater fikk vi en guida tur rundt til de storste turist-attraksjonene paa Cebu av mora til Gabi(en av jentene fra Trondheims-leiren), etterfulgt av paaspandert lunch med henne og mannen, og deretter spa. Ikke nok med det, vi fikk ogsaa en gratis natt paa et kjempefint beach resort med en kritthvis strand, som besteforeldrene til Monica(jente nr 2 fra Trondheims-leiren) eier. Siden vi bodde gratis bestilte vi likegodt room service og koste oss med fersk frukt og sjokoladekake paa rommet etter en "hard" dag paa stranda ;-)
Vi rakk ogsaa aa ta turen innom nabo-oya Bohol, hvor vertsmor tita Joan fiksa sjaafor til oss som tok oss rundt til de forskjellige attraksjonene som var aa se der. For eksempel verdens minste aper, de beromte Chocolate Hills og et river cruise hvor vi tilfeldigvis havna paa bord sammen med to filippinere og en romensk prest som snakka norsk(!) De var utrolig saere og ville ta bilde av oss hele tiden, men sa ellers svaert lite. Litt stram stemning for aa si det saann... Paa Bohol bodde vi paa et strand-hotell en natt og fikk bada og slappa av litt og drukket mange banana shakes, for vi dro tilbake med ferje til Cebu igjen neste dag.
Saa kom plutselig siste dag foor vi skulle tilbake til Manila, og da var det duket for avskjedsmiddag med alle ungene igjen og div. andre vi hadde blitt kjent med i lopet av de 11 dagene. En av dem, Myk, en homofil arkitekt i midten av tyveaarene, insisterte paa aa ta oss med ut etter middagen og vi hadde en utrolig morsom kveld med han og de homofile vennene hans paa div utesteder, hvor det ble laert bort baade norske og tyske gloser til deres store begeistring.
De siste dagene tilbake i Manila ble tilbragt mye sammen med Mariana og Kat, og Hanne fikk ogsaa mott igjen tita Tanya, (leder paa leiren hennes) som var kjempekoselig :) Vi laerte ogsaa litt om kaffe da vi ble med og plukka kaffebonder paa en liten kaffefarm som familien til Kat eide.
Naa blir det godt aa faa slappa av litt mer, men vi kommer nok til aa savne alle fra Filippinene og gjestfriheten deres!
tirsdag 16. februar 2010
Filippinene i bilder
Her kommer en oppsummering av Filippinene i form av bilder. De siste dagene har vaert travle og vi har ikke faatt saa god tid til aa skrive om alt vi har gjort her nede. Saa fort en av oss faar aanden over seg skal dere faa noen lange innlegg om alt det fantastiske de siste ukene har inneholdt.
I morgen stikker vi til Singapore, skal vaere der et par netter for vi reiser videre til Malaysia. Hvor vi ender opp er fortsatt et spenningsmoment, men vi tror vi har bestemt oss for aa fly fra Kuala Lumpur til Thailand (Phuket), sykt billige billetter!
I mellomtiden kan dere kose dere med disse:
http://www.facebook.com/album.php?aid=195122&id=666540080&l=ed8ef13753
http://www.facebook.com/album.php?aid=383317&id=551710226&l=01b8194875
http://www.facebook.com/album.php?aid=197491&id=660601280&l=1bbd4eda1f
Hanne og Maria
I morgen stikker vi til Singapore, skal vaere der et par netter for vi reiser videre til Malaysia. Hvor vi ender opp er fortsatt et spenningsmoment, men vi tror vi har bestemt oss for aa fly fra Kuala Lumpur til Thailand (Phuket), sykt billige billetter!
I mellomtiden kan dere kose dere med disse:
http://www.facebook.com/album.php?aid=195122&id=666540080&l=ed8ef13753
http://www.facebook.com/album.php?aid=383317&id=551710226&l=01b8194875
http://www.facebook.com/album.php?aid=197491&id=660601280&l=1bbd4eda1f
Hanne og Maria
tirsdag 9. februar 2010
Baguio
Naa er det kjempelenge siden vi har hatt mulighet til aa sette oss ned for aa blogge! Og det blir bare vanskeligere og vanskeligere, for hvor skal vi begynne? For aa faa litt struktur paa berettelsene tenkte vi det ville vaert lurt aa dele opp innleggene litt. Saa forst kommer litt om det vi gjorde da vi dro til Baguio for ca to uker siden...
Etter noen koselige dager i Manila, med sightseeing, kjopesenter, marked og avslapping tok Maria, Hanne og Mariana nattbussen til en by oppe i fjellene som altsaa heter Baguio. Turen tok ca fem timer og rundt fem paa morgenen var vi plutselig framme. Og overraskende nok, -det var iiiskaldt! I hvertfall til Filippinene aa vaere. Siden det fortsatt var tidlig kjopte vi oss varm kakao og venta til det ble en litt mer fornuftig tid paa morgenen. Saa spiste vi frokost paa Jollibee(som er den filippinske versjonen av Mc Donalds, bare mye sotere) ogsaa ble vi henta av tita Maggs. Tita er et slags kallenavn for tante(men man trenger ikke vaere i slekt for a kalle noen det, og Maggs var en av lederne paa leiren til Hanne her i Filippinene i 2007. Vi og Mariana bodde hos tita Maggs hele oppholdet, fra tirsdag til sondag og det var kjempekos! Ble godt kjent med familien hennes, tre gutter fra 5 til 13 aar gamle, en sot hund med navn Chombie og mannen hennes (som har vaert leder paa CISV-leir i Trondheim paa 80-tallet!!) Var ogsaa med to cisv-jenter, saa det ble mye CISV-prat.
Heldivis fant vi fort ut at Baguio ikke var saa kaldt utover dagen, for etterhvert ble det faktisk ganske varmt, men kaldere igjen mot kvelden. Byen var ganske ustrukturet, men veldig stilig og ikke minst annerledes enn Manila! Kjempebillig aa ta taxi og veldig godt aa ikke maatte staa fast i trafikk-kaos hele tiden.
Den forste dagen kjorte vi taxi opp til en fjelltopp og utsiktspunkt som het The Good Sheperd, hvor de solgte kjeks. Vi noyet oss med en boks, mens vennene vaare hamstra villt. Saa tok vi fatt paa Marianas favorittaktivitet og sikkert hennes hoydepunkt ved byen, nemlig "Ukay-ukay", som betyr "Grave grave". Og da er det brukte klaer man graver i. Klaer eller sko, vesker, oredobber, smykker osv osv. Seccond hand og Fretex paa hoyt nivaa! Butikkene laa i etasje paa etasje under bakken og man maatte virkeli grave. Noen ganger mens vi var paa Ukay-jakt matte vi lete i morket siden regjeringa tok bort strommen for aa symbolisere at filippinerne bruker for mye strom. Men i folge vennene vaare var dette bare tull. Uansett, morket hindra ikke Mariana og hun fant mye fint. Vi endte opp med litt vi ogsaa, men var som vanlig flinke slik at sekkene ikke blir for fulle.
Ellers kan vi nevne:
-Museum med mange spennende maleri av lokale stammer og annen suspekt kunst etterfulgt av filippinerenes yndlingsaktivitet (bortsett fra aa spise da) nemlig fotografering i alle mulige oppstillinger og varianter. (Bilder kommer!)
-Mange koselige luncher paa fine kafeer og koselige middager hjemme hos Maggs.
-SPA! En og en halv time full kroppsmasasje etterfulgt av te i hagen med god utsikt som tilbehor. Digg!
-SM(stor filippinsk kjopesenterkjede) med Mariana som shopping guide.
-Bonanza! Et tysk kortspill som Maggs famiie var hekta paa og laerte oss.
-Andre kortspill og det filppinske skjell-spillet.
-Filmkveld med masse chips og div junkfood.
-Spasertur i fjellet.
-Generelt masse mat.
Var trist aa si ha det til Maggs og familien sondags morgen, mrn vi skulle videre til La Union. Vi leide en bil med sjafor og kjorte nedover bratte fjellveier for aa komme til denne plassen nede ved havet, som spesielt er kjent for surfing. Og gjett hva vi gjorde... Vi surfa! Dette var forste gange for begge, men vi greide oss overraskende bra. Og det var kjempeartig! Men vi hadde nok slitt, hadde det ikke vaert for instruktorene, -vi hadde en hver! Hehe, folte oss litt dumme og det hjalp ikke akkurat nar det saa ut som om gutta ikke hadde gjort annen enn aa surfe hele livet. Men det var ihvertfall en kjempeartig opplevelse, selv om begge kjente det dagen etterpaa. Etter surfinga slappa vi bare av paa stranda, spiste og tok buss tilbake til Manila og Kat sitt hus igjen hvor vi sov som to steiner tvert vi la hodet paa puta.
Ok, det var litt om Baguio. Men fortsettelse folger! Senere, naar vi faar tid skal vi skrive om Cebu, hvor vi befinner oss for oyeblikket. Men vi kan allerede nevne lunsj og manikyr med veske-designer, spa og luksusfuksus strand-restort og saere nordmenn paa lunch cruise! Folg med :)
Maria og Hanne
Ps. Vet vi burde ha bilder og at det blir mye tekst. Men de kommer mest sannsynlig paa facebook snart. Naar vi faar tid :)
Etter noen koselige dager i Manila, med sightseeing, kjopesenter, marked og avslapping tok Maria, Hanne og Mariana nattbussen til en by oppe i fjellene som altsaa heter Baguio. Turen tok ca fem timer og rundt fem paa morgenen var vi plutselig framme. Og overraskende nok, -det var iiiskaldt! I hvertfall til Filippinene aa vaere. Siden det fortsatt var tidlig kjopte vi oss varm kakao og venta til det ble en litt mer fornuftig tid paa morgenen. Saa spiste vi frokost paa Jollibee(som er den filippinske versjonen av Mc Donalds, bare mye sotere) ogsaa ble vi henta av tita Maggs. Tita er et slags kallenavn for tante(men man trenger ikke vaere i slekt for a kalle noen det, og Maggs var en av lederne paa leiren til Hanne her i Filippinene i 2007. Vi og Mariana bodde hos tita Maggs hele oppholdet, fra tirsdag til sondag og det var kjempekos! Ble godt kjent med familien hennes, tre gutter fra 5 til 13 aar gamle, en sot hund med navn Chombie og mannen hennes (som har vaert leder paa CISV-leir i Trondheim paa 80-tallet!!) Var ogsaa med to cisv-jenter, saa det ble mye CISV-prat.
Heldivis fant vi fort ut at Baguio ikke var saa kaldt utover dagen, for etterhvert ble det faktisk ganske varmt, men kaldere igjen mot kvelden. Byen var ganske ustrukturet, men veldig stilig og ikke minst annerledes enn Manila! Kjempebillig aa ta taxi og veldig godt aa ikke maatte staa fast i trafikk-kaos hele tiden.
Den forste dagen kjorte vi taxi opp til en fjelltopp og utsiktspunkt som het The Good Sheperd, hvor de solgte kjeks. Vi noyet oss med en boks, mens vennene vaare hamstra villt. Saa tok vi fatt paa Marianas favorittaktivitet og sikkert hennes hoydepunkt ved byen, nemlig "Ukay-ukay", som betyr "Grave grave". Og da er det brukte klaer man graver i. Klaer eller sko, vesker, oredobber, smykker osv osv. Seccond hand og Fretex paa hoyt nivaa! Butikkene laa i etasje paa etasje under bakken og man maatte virkeli grave. Noen ganger mens vi var paa Ukay-jakt matte vi lete i morket siden regjeringa tok bort strommen for aa symbolisere at filippinerne bruker for mye strom. Men i folge vennene vaare var dette bare tull. Uansett, morket hindra ikke Mariana og hun fant mye fint. Vi endte opp med litt vi ogsaa, men var som vanlig flinke slik at sekkene ikke blir for fulle.
Ellers kan vi nevne:
-Museum med mange spennende maleri av lokale stammer og annen suspekt kunst etterfulgt av filippinerenes yndlingsaktivitet (bortsett fra aa spise da) nemlig fotografering i alle mulige oppstillinger og varianter. (Bilder kommer!)
-Mange koselige luncher paa fine kafeer og koselige middager hjemme hos Maggs.
-SPA! En og en halv time full kroppsmasasje etterfulgt av te i hagen med god utsikt som tilbehor. Digg!
-SM(stor filippinsk kjopesenterkjede) med Mariana som shopping guide.
-Bonanza! Et tysk kortspill som Maggs famiie var hekta paa og laerte oss.
-Andre kortspill og det filppinske skjell-spillet.
-Filmkveld med masse chips og div junkfood.
-Spasertur i fjellet.
-Generelt masse mat.
Var trist aa si ha det til Maggs og familien sondags morgen, mrn vi skulle videre til La Union. Vi leide en bil med sjafor og kjorte nedover bratte fjellveier for aa komme til denne plassen nede ved havet, som spesielt er kjent for surfing. Og gjett hva vi gjorde... Vi surfa! Dette var forste gange for begge, men vi greide oss overraskende bra. Og det var kjempeartig! Men vi hadde nok slitt, hadde det ikke vaert for instruktorene, -vi hadde en hver! Hehe, folte oss litt dumme og det hjalp ikke akkurat nar det saa ut som om gutta ikke hadde gjort annen enn aa surfe hele livet. Men det var ihvertfall en kjempeartig opplevelse, selv om begge kjente det dagen etterpaa. Etter surfinga slappa vi bare av paa stranda, spiste og tok buss tilbake til Manila og Kat sitt hus igjen hvor vi sov som to steiner tvert vi la hodet paa puta.
Ok, det var litt om Baguio. Men fortsettelse folger! Senere, naar vi faar tid skal vi skrive om Cebu, hvor vi befinner oss for oyeblikket. Men vi kan allerede nevne lunsj og manikyr med veske-designer, spa og luksusfuksus strand-restort og saere nordmenn paa lunch cruise! Folg med :)
Maria og Hanne
Ps. Vet vi burde ha bilder og at det blir mye tekst. Men de kommer mest sannsynlig paa facebook snart. Naar vi faar tid :)
søndag 24. januar 2010
Hverdagsliv i Manila
Naa har vi bodd hjemme hos Kat i snart en uke og tiden flyr! En ting har vi skjont siden vi kom, filippinerne ELSKER mat! Vi spiser hele tiden og det er mat overalt! Skumle greier... Vi blir godt varta opp her, staar opp til ferdig frokost hver morgen, blir kjort rundt omkring av sjaaforen deres, ser film og koser oss. Vi har vaert mye sammen med Mariana, venninna til Hanne fra sommerleiren her i 2007, og paa fredag var vi i en fornoylesespark sammen med henne og Katrina. Det var veldig morsomt, men ikke saa stort som tusenfryd og ganske gammelt Men det hadde saa absolutt sin sjarm. Vi fire hylte sikkert mest av alle besokende der den dagen! Dessuten var det mange vaate opplevelser, f. eks ofra Hanne seg og satte seg foran i den typiske tommer-renna, og ble derfor neddynka av ekkelt rusjebane-vann...
Vi har ogsaa vaert med til en slags "country club" liknende greie der vi spiste lunsj (surprise) og bada i et svaert svommebasseng. Ellers har vi blant annet sett fotball kamp, vaert med venner av Kat, opplevd bottom les margaritas(altsaa drikk saa mye du vil) og Hanne har fatt x antall myggstikk paa den ene foten sin. I gaar var vi med familien paa messe i kirken deres (filippinerne er katolikker etter den spanske koloniseringa) Det var ikke saa annereldes fra gudstjenestene hjemme, bare mye mer folk og litt mer familievennlig, pluss masse being og bjellelyder. Og ikke minst, i dag deltok vi i filippinsk kultur paa alle hoyeste nivaa. Nemlig karaoke! Filippinerne hevder aa ha funnet opp denne fantastiske aktiviteten og de synger med stil. Vi leide et rom med tv, to mikrofoner og et hefte fullt av tusenvis av sanger aa synge. Og kanskje morsomst av alt: de elsker M2M her, alle jentene digga(digger?) dem og vi sang minst tre klassikere av M'en ganger to. Aqua ble selvfolgelig ogsaa representert, saa vi var stolte nordmenn, hehe. Noen har til og med hort om vaar kjaere Rybak og hans Fairytale, ikke verst!
Det som er heller kjipt med Filippinene, og saerlig Manila, er trafikken! Null system, null regler(nesten, virker det som hvertfall) og koer overalt og til de fleste av dognets tider. Saa vi har tilbrakt litt tid i bil kan man si. I forhold til Tokyo har de virkelig ingen kollektivstruktur og det gaar mye i kjopesenter. Vi har i hvertfall ikke sett mye til markeder og gaagater med butikker her.
I morgen skal vi vaere litt mer turister, har ikke vaert paa saa mye sightseeing enda, og skal paa en to-timers guida tur med (i folge de vi kjenner her) en veldig morsom guide. Kan bli interessant. Familien her er ogsaa veldig gira paa aa faa oss med paa et filippinsk tv-show hvor de kan le av oss utlendinger, saa det kan nok en gang bli interessant. Og i morgen natt tar vi buss sammen med Mariana til Baguio, en by lengre over havet. Skal vaere der til lordag.
Hilsen Maria og Hanne :)
Ps. God tur til Mexico, Kristina!!! <3>
onsdag 20. januar 2010
Pictures, pictureees
Her kan dere se fantastiske bilder fra Tokyo :
http://www.facebook.com/album.php?aid=188292&id=666540080&l=99762446c9
og http://www.facebook.com/album.php?aid=190933&id=660601280&l=3a95bbd342
Er bare aa kopiere disse linkene :)
tirsdag 19. januar 2010
Varm velkomst i Filippinene
Dette blir bare et kort og kjapt innlegg for aa fortelle at vi er trygt framme i Filippinene! Turen fra Tokyo gikk fint, men var veldig lang, -nesten et og et halvt dogn paa reisefot. Men det spiller ingen rolle naa for vi har faatt litt av en velkomst! Etter aa ha gaatt kun noen hundre meter inne pa flyplassen i Manila saa vi en mann med et skilt, og paa det skiltet sto to kjente navn, nemlig oss. Egentlig skulle Katrina, en venninne Hanne moette her paa leir i 2007, komme og mote oss, men hun rakk ikke pga av skolen, saa hun sendte privatsjaaforen sin i stedet. Han tok oss raskt gjennom alle kontrollene, som det er ganske mange av paa flyplassen her, og han sneik oss til og med gjennom VIP-koa. Dette syntes vi nesten var litt flaut, men samtidig kult. Saa kjorte vi til universitetet til Katarina og motte henne der. Fikk en liten rundtur paa campusen og motte noen av vennenne hennes. Sammen dro vi ut for aa spise middag ogsa handla vi litt matvarer for vi sjaaforen kjorte Kat og oss to hjem til Kat. Her er det kjempefint og hoy standard. Har fatt et stort rom paa deling pluss eget bad. Herlig! Og for en gjestfrihet...
Som dere skjonner har vi det meget bra og begge kommer nok til aa sove veldig godt i natt :)
søndag 17. januar 2010
Tokyo, we love you!
Naa har vi siste kvelden her i Tokyo, og for dere som har fulgt med drar vi videre til Filippinene i morgen. (Skal mellomlande og overnatte en natt i Kuala Lumpur paa veien dit). Saa blir vi forhaapentligvis mott av Katrina, en CISV-venn av Hanne, paa flyplassen som vi skal faa bo hos en stund i Manila.
Vi er utrolig fornoyde med de 9 svaert innholdsrike dagene vaare her i Tokyo! Siden sist innlegg har vi besokt Keiserpalasset, hvor vi motte fire japanske studenter som ville "praktisere" engelsken sin og derfor tilbydde oss en guida tur rundt palasset. Vi sa selvfolgelig ja til litt folge og informasjon og provde saa godt vi kunne aa forstaa hva de sa og spurte oss om, paa svaert gebrokkent engelsk. Han ene gutten studerte f.eks Raw, og det tok litt tid for vi forsto at det var law han faktisk mente..Vi avslutta hele turen men obligatorisk fotografering av gruppa(peace-tegn, selvfolgelig) foran utgangen. Vi har ogsaa gaatt utrolig mye sde siste dagene, sett forskjellige bydeler og blant annet vaert i hotellet som Lost in Translation ble spilt inn i. I gaar var vi med Ida og noen av "naboene"i studentboligen hennes og spiste sushi. Veldig sott sted, sushien kom paa sma porsjonsfat paa et rullebaand som vi satt rundt og spiste, og fisken var (raa)god, hehe... Ble med til Idas leilighet etterpaa og kosa oss der for vi tok sistetoget tilbake til Asakusa.
I dag, siste dagen, var vi ganske trotte etter gaarsdagens kveld som ble ganske sen, saa vi sov lenge foor vi dro til et loppemarked paa andre siden av byen. Begge var veldig flinke og kjopte ingenting(ok, Hanne kjopte en sot, liten boks til ca 10 kr) men det var vanskelig aa ikke gaa bananas! Mari og Berit; hit MAA vi paa jentetur for a shoppe til hosten! det har vi herved bestemt! Storre og bedre utvalg av klaer, ting og elektroniske duppeditter skal man lete lenge etter! Etterpaa dro vi til en bydel som er kjent for sine tenaaringer som klaer seg ut i rare, spesielle kostymer og stiller seg opp til "utstilling" ved meteroen. Rare kostymer, mange farger og saere antrekk er stikkord her. Noen danset og viste seg fram, mens andre bare sto sammen og prata. Vi har ogsaa spist merkelig japansk kjott(?) til middag i dag, og spist en slags japansk versjon av varrull. Nice.
Som sagt har vi kosa oss skikkelig her i Tokyo, til tross for at det har vaert ganske kaldt. Byen er enda mer spesiell, saeregen, travel, storre, stappfull av folk og triveligere enn vi hadde trodd paa forhaand!
Haaper paa aa faa komme tilbake snart :)
Vi er utrolig fornoyde med de 9 svaert innholdsrike dagene vaare her i Tokyo! Siden sist innlegg har vi besokt Keiserpalasset, hvor vi motte fire japanske studenter som ville "praktisere" engelsken sin og derfor tilbydde oss en guida tur rundt palasset. Vi sa selvfolgelig ja til litt folge og informasjon og provde saa godt vi kunne aa forstaa hva de sa og spurte oss om, paa svaert gebrokkent engelsk. Han ene gutten studerte f.eks Raw, og det tok litt tid for vi forsto at det var law han faktisk mente..Vi avslutta hele turen men obligatorisk fotografering av gruppa(peace-tegn, selvfolgelig) foran utgangen. Vi har ogsaa gaatt utrolig mye sde siste dagene, sett forskjellige bydeler og blant annet vaert i hotellet som Lost in Translation ble spilt inn i. I gaar var vi med Ida og noen av "naboene"i studentboligen hennes og spiste sushi. Veldig sott sted, sushien kom paa sma porsjonsfat paa et rullebaand som vi satt rundt og spiste, og fisken var (raa)god, hehe... Ble med til Idas leilighet etterpaa og kosa oss der for vi tok sistetoget tilbake til Asakusa.
I dag, siste dagen, var vi ganske trotte etter gaarsdagens kveld som ble ganske sen, saa vi sov lenge foor vi dro til et loppemarked paa andre siden av byen. Begge var veldig flinke og kjopte ingenting(ok, Hanne kjopte en sot, liten boks til ca 10 kr) men det var vanskelig aa ikke gaa bananas! Mari og Berit; hit MAA vi paa jentetur for a shoppe til hosten! det har vi herved bestemt! Storre og bedre utvalg av klaer, ting og elektroniske duppeditter skal man lete lenge etter! Etterpaa dro vi til en bydel som er kjent for sine tenaaringer som klaer seg ut i rare, spesielle kostymer og stiller seg opp til "utstilling" ved meteroen. Rare kostymer, mange farger og saere antrekk er stikkord her. Noen danset og viste seg fram, mens andre bare sto sammen og prata. Vi har ogsaa spist merkelig japansk kjott(?) til middag i dag, og spist en slags japansk versjon av varrull. Nice.
Som sagt har vi kosa oss skikkelig her i Tokyo, til tross for at det har vaert ganske kaldt. Byen er enda mer spesiell, saeregen, travel, storre, stappfull av folk og triveligere enn vi hadde trodd paa forhaand!
Haaper paa aa faa komme tilbake snart :)
torsdag 14. januar 2010
Reiserute!
Siden dette er en reiseblogg, er det vel paa sin plass aa diske opp med reiseruta for turen vaar. Den er ikke saerlig detaljert, og ganske aapen, men here goes:
08.01.2010: Trondheim-Oslo-Amsterdam-Tokyo
18.01.2010: Tokyo-Kuala Lumpur-Manila (Skal overnatte en natt i KL). I Filippinene er planen aa vaere en stund i Manila (bo hos Katarina), dra til Baguio for aa mote tita Maggs og dra til oya Cebu. Hanne vil ogsaa gjerne vise Maria feriestedet Boracay og White Beach, hvis det blir tid til det.
17.02.2010: Manila-Singapore.
28.04.2010 : Hanoi-Paris-Oslo. I lopet av denne perioden skal vi kose oss paa strender i Malaysia, ri paa elefanter og svette i Thailand og ikke minst spise herrrrlig mat og kjope skreddersydde kjoler i Vietnam pluss masse mase mer, foor vi vender de rode, solbrente nesene vaare hjemover mot kjaere Norge.
Det var det, takk for oppmerksomheten o(^o^)o
08.01.2010: Trondheim-Oslo-Amsterdam-Tokyo
18.01.2010: Tokyo-Kuala Lumpur-Manila (Skal overnatte en natt i KL). I Filippinene er planen aa vaere en stund i Manila (bo hos Katarina), dra til Baguio for aa mote tita Maggs og dra til oya Cebu. Hanne vil ogsaa gjerne vise Maria feriestedet Boracay og White Beach, hvis det blir tid til det.
17.02.2010: Manila-Singapore.
28.04.2010 : Hanoi-Paris-Oslo. I lopet av denne perioden skal vi kose oss paa strender i Malaysia, ri paa elefanter og svette i Thailand og ikke minst spise herrrrlig mat og kjope skreddersydde kjoler i Vietnam pluss masse mase mer, foor vi vender de rode, solbrente nesene vaare hjemover mot kjaere Norge.
Det var det, takk for oppmerksomheten o(^o^)o
Oppdateringer
Naa har vi snart vaert en uke paa reise og begynner endelig aa faa en ganske normal dognrytme igjen. Hostellet vi bor paa blir bare mer og mer underlig for hver dag som gaar, det er det storste i Tokyo saa ikke rart at det blir en merkelig blanding av folk. Ting som kan nevnes er en fyr fra CIA som har vaert her i to maaneder og beskylder folk for aa vaere spioner, folk som bare fester, drikker ol og sitter paa pcen sin og ekle gutter som klor seg paa magen... Men sengene er gode og det er veldig rolig her saa vi skal ikke klage. Det finnes faktisk nordmenn her ogsaa, vi har vaert litt sammens med en gutt som har nese for aa finne restauranter med god mat i omraadet. Noe som er flott for oss som er sultne og ikke helt kommet inn i gamet med kroppsspraak enda.
Vi har brukt mye tid paa aa reise med metroen her i byen, et uendelig hav av linjer og retninger. Vi har kjopt oss skikkelig kule pasmo-kort (elektroniske billetter) og pynt til mobilen saa vi ser ganske japanske ut der vi springer fra et tog til et annet. Systemet er helt fantastisk, man kommer seg hvor man vil paa veldig kort tid, men enkelte stasjoner er helt sinnsykt store og man kan lett gaa seg vill. For aa komme oss fra et tog til et annet kan man risikere aa maatte gaa i 15 minutter for man kommer fram.
Dagene her gaar over i hverandre og vi forholder oss veldig lite til hva klokka er. Mobilen til Maria fungerer ikke en gang, noe som faktisk er ganske deilig. Alt vi tenker paa er hva vi skal spise, hvilken retning skal vi gaa i og hva i all verden er alt det vi ser. Vi har vaert paa japansk teater, kabuki, sammen med Ida og hennes japanske familie. Alt foregikk paa japansk og det varte i tre timer. Heldigvis hadde vi en engelsk guide paa oret som gjorde at vi fikk med oss litt av handlingen. Det var bare mannlige skuespillere, japansk sang (eller brumming) og fine kostymer. Det skal ogsaa nevnes at det var setevarmere paa do der, veldig deilig! Ellers har vi spist manet og mye annet vi ikke har peiling paa hva egentlig er, Hanne provde seg blandt annet paa en pikachu-bolle med vaniljekrem inni som var kjempegod. Vi har vandret mye i gatene rundt om, vaert aa sett paa det storste krysset i byen i rushtida, vaert i dyrehage og sett paa mange forskjellige dyr. Og i gaar var vi i Disneyland!! Masse filmmusikk, figurer og det store fiiine disneyslottet. Vi tok mange berg-og-dal-baner og "historieturer" gjennom filmene, men det artigste var paraden med mange figurer, kostymer og artig musikk. Vi levde oss skikkelig tilbake i barndommen og sang med paa sangene vi kunne.
Vi har forresten kjopt oss matchende jakker med fuskepels, det er faktisk kaldt her! Bilder av oss kommer senere, dere faar vente i spenning!!
Vi har brukt mye tid paa aa reise med metroen her i byen, et uendelig hav av linjer og retninger. Vi har kjopt oss skikkelig kule pasmo-kort (elektroniske billetter) og pynt til mobilen saa vi ser ganske japanske ut der vi springer fra et tog til et annet. Systemet er helt fantastisk, man kommer seg hvor man vil paa veldig kort tid, men enkelte stasjoner er helt sinnsykt store og man kan lett gaa seg vill. For aa komme oss fra et tog til et annet kan man risikere aa maatte gaa i 15 minutter for man kommer fram.
Dagene her gaar over i hverandre og vi forholder oss veldig lite til hva klokka er. Mobilen til Maria fungerer ikke en gang, noe som faktisk er ganske deilig. Alt vi tenker paa er hva vi skal spise, hvilken retning skal vi gaa i og hva i all verden er alt det vi ser. Vi har vaert paa japansk teater, kabuki, sammen med Ida og hennes japanske familie. Alt foregikk paa japansk og det varte i tre timer. Heldigvis hadde vi en engelsk guide paa oret som gjorde at vi fikk med oss litt av handlingen. Det var bare mannlige skuespillere, japansk sang (eller brumming) og fine kostymer. Det skal ogsaa nevnes at det var setevarmere paa do der, veldig deilig! Ellers har vi spist manet og mye annet vi ikke har peiling paa hva egentlig er, Hanne provde seg blandt annet paa en pikachu-bolle med vaniljekrem inni som var kjempegod. Vi har vandret mye i gatene rundt om, vaert aa sett paa det storste krysset i byen i rushtida, vaert i dyrehage og sett paa mange forskjellige dyr. Og i gaar var vi i Disneyland!! Masse filmmusikk, figurer og det store fiiine disneyslottet. Vi tok mange berg-og-dal-baner og "historieturer" gjennom filmene, men det artigste var paraden med mange figurer, kostymer og artig musikk. Vi levde oss skikkelig tilbake i barndommen og sang med paa sangene vi kunne.
Vi har forresten kjopt oss matchende jakker med fuskepels, det er faktisk kaldt her! Bilder av oss kommer senere, dere faar vente i spenning!!
søndag 10. januar 2010
Snakkes Norge, konnichiwa Tokyo!
Hurra, da har Hanne fatt aeren av aa skrive det forste blogginnlegget paa denne fantastiske bloggen! Skal gjore mitt beste selv om tastaturet lever sin egen verden, og plutselig skifter til rare(japanske) symboler? Dessuten kunne det hatt svaert godt av en real antibac rens, fysj!
Men nok om det! Hanne og Maria er endelig framme i Tokyo og har snart tilbragt et dogn i denne stooore byen. Opplevede et lite mini-drama da Hanne sin sekk ikke kom med flyet fra Trondheim til Oslo. Enkelte ble liiiitt stressa, men gleden var stor da sekken kom trillende paa bagasjebandet med neste Trondheimsfly 40 minutter senere! Flyturen(e) hit gikk fint. Vi sov paa flyet til Gardermoen, paa flyet til Amsterdam, spiste pizza paa Schiphol og saa film paa Tokyo-flyet(Fame og Julia og Julie, hvis noen lurte). Sov litt igjen foor det plutselig var tid for landing og en stressa flyvertinne naermest matte riste Hanne for aa vekke meg saa jeg kunne rette opp stolen, flaut.
Saa var vi endelig i paa Narita flyplass i Tokyo. Etter noe strev greide vi aa samarbeide med minibanken og fikk tatt ut penger og satte oss paa toget inn til byen. Ble mott av Ida paa endestasjonen og det var veldig godt aa se et kjent fjes blant alle de stressa japaneserene i ettermiddagsrushet. Ida viste oss veien til hostellet, som er helt ok, rent og pent og koselig. Saa spiste vi tradisjonell japansk mat sammen. Dagens funfact: Noen asiatere mangler et enzym som spalter alkohol (eller noe i den duren) slik at de blir fulle, -veeeeeldig fort (type en halv ool!) Dette fikk vi erfare paa restauranten, da ei jente sovna paa fanget til venninna kort tid etter at de hadde starta drikkinga.
Ellers melder vi at alt er bare bra! Etter aa ha sovet i nesten 17 timer fant vi ut at det var paa tide aa dusje og spiste knust knekkebrod til frokost. Vi har ellers traska rundt i bydelen til hostellet i dag, funnet tilbake til undergrunnstasjonen, men ikke provd aa ta den alene enda da det meste staar paa japansk, sann som dette 閲覧セッション. Det faar vente til i morgen!
Snakkes :)
Men nok om det! Hanne og Maria er endelig framme i Tokyo og har snart tilbragt et dogn i denne stooore byen. Opplevede et lite mini-drama da Hanne sin sekk ikke kom med flyet fra Trondheim til Oslo. Enkelte ble liiiitt stressa, men gleden var stor da sekken kom trillende paa bagasjebandet med neste Trondheimsfly 40 minutter senere! Flyturen(e) hit gikk fint. Vi sov paa flyet til Gardermoen, paa flyet til Amsterdam, spiste pizza paa Schiphol og saa film paa Tokyo-flyet(Fame og Julia og Julie, hvis noen lurte). Sov litt igjen foor det plutselig var tid for landing og en stressa flyvertinne naermest matte riste Hanne for aa vekke meg saa jeg kunne rette opp stolen, flaut.
Saa var vi endelig i paa Narita flyplass i Tokyo. Etter noe strev greide vi aa samarbeide med minibanken og fikk tatt ut penger og satte oss paa toget inn til byen. Ble mott av Ida paa endestasjonen og det var veldig godt aa se et kjent fjes blant alle de stressa japaneserene i ettermiddagsrushet. Ida viste oss veien til hostellet, som er helt ok, rent og pent og koselig. Saa spiste vi tradisjonell japansk mat sammen. Dagens funfact: Noen asiatere mangler et enzym som spalter alkohol (eller noe i den duren) slik at de blir fulle, -veeeeeldig fort (type en halv ool!) Dette fikk vi erfare paa restauranten, da ei jente sovna paa fanget til venninna kort tid etter at de hadde starta drikkinga.
Ellers melder vi at alt er bare bra! Etter aa ha sovet i nesten 17 timer fant vi ut at det var paa tide aa dusje og spiste knust knekkebrod til frokost. Vi har ellers traska rundt i bydelen til hostellet i dag, funnet tilbake til undergrunnstasjonen, men ikke provd aa ta den alene enda da det meste staar paa japansk, sann som dette 閲覧セッション. Det faar vente til i morgen!
Snakkes :)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)