CEBU

Endelig kommer innlegget fra eventyret vaart i Cebu! (Advarsel, dette blir langt!)

Tirsdag den 2. februar floy vi med Cebu Pacific fra Manila og over til oya Cebu. Det var saerlig to grunner til at vi ville besoke denne oya. 1) Hanne har mange CISV-kontakter her, etter at hun og familien var vertsfamilie for en gruppe paa fire 11-aaringer som var paa CISV-leir i Trondheim for to aar siden. 2) Vi hadde hort masse fint om oya og at strendene skulle vaere fantastiske.
Altsaa tok vi selvfolgelig turen. Hadde maila med mange av "kontaktene" paa forhaand og folte at vi var velkomne til aa besoke dem. Og velkomne var vi saa absolutt!

Da vi landa paa flyplassen ble vi mott av Joanna, som viste seg aa vaere et kapittel for seg selv.(Hun er forresten mamman til en av ungene som bodde hos Hanne). Hun er fodt i England, oppvokst i USA og har sin egen veskeproduksjon! Vi fikk vaere med til fabrikken hennes og se hvordan veskene hennes ble produsert, samt se paa mange av de fantastiske og detaljerte veskene hun har designet, - og som filippinske sy-folk tryller fram ved hjelp av stoff, perler, paljetter, naal og traad! Sjekk ut http://www.jmlhuillier.com/ for aa se alle de forskjellige veskene og tilbehoret hun har designa og som mange kjendiser har bruk paa den rode lopern. Kult!

Uansett, Joanna henta oss altsaa paa flyplassen og inviterte oss paa kjempegod lunch paa en fin thai-restaurant. Etterpaa vandra vi litt rundt paa et kjopesenter, prata og drakk kaffe paa Coffe Bean, foor vi dro hjem til huset og familien hennes, og Hanne fikk mott igjen sonnen, som bodde hos henne og familien i Trondheim. Huset var kanskje et av de fineste og storste vi har sett hittil! Med mange tjenere, et svaert svommebasseng og ungene hadde div ekle "husdyr" som slanger og edderkopper som de viste fram... Vi ble fortalt at vi skulle ha reunion-middag med resten av de fire ungene fra Trondheims-leiren, pluss noen av foreldrene deres senere. Saa vi trodde dette skulle vaere hos Joanna, for minst fire kokker var full gang med matlaging paa kjokkenet. Men det viste seg at middagen skulle vaere paa en restaurant, kokkene forberedte bare middagen til mannen til Joanna kom hjem fra jobb. Jadda... Joanna var ihvertfall kjempekoselig og vi ble gode "venninner" :) Noen dager senere tok hun oss ogsaa ut paa nok en lunch, foor vi fikk se fabrikken og veskene hennes, etterfulgt av manikyr og iskaffe :)

Mens vi var i Cebu bodde vi hos tita Joan. Henne hadde kjente ikke Hanne fra for, men siden hun hadde et saa stort hus og bodde saa sentralt ville hun mer enn gjerne hoste oss. CISVer var hun ogsaa, og hun hadde faktisk vaert i Trondheim paa leir som 11-aaring, saa verden er ikke saa stor... Vi bodde kjempefint, med eget bad, stor seng og tv. Og kanskje aller best; hver gang vi kom "hjem" sto det kaldt isvann i en mugge og kjeks og godis klart paa et brett paa rommet vaart, fra en av husholderskene, evt tjenerne.

Familien til tita Joan var kjempekos, og vi ble godt kjent med de tre ungene hennes, saerlig de to jentene Ana og Chiny, paa aatte og ni aar som ville holde oss i hendene hele tiden og prata i ett kjor. Sonnen er 11 og skal paa sin forste CISV-leir til sommeren. Dere kan jo gjette hvor... Oslo!

Dagene i Cebu gikk fort! Vi dro fra den ene store lunsjen til en enda storre middag med folk i alle aldre, og noen ganger rakk vi saa vidt aa slappe av et kaverters tid paa rommet vaart mellom slagene. For Maria ble det mange nye fjes, for Hanne baade gamle og mange nye. Vi ble begge overveldet av at folk er saa gjestfrie, nysgjerrige og ikke minst koselige og hyggelige!

Noe av det koseligste var kanskje da vi ble med nevoen til tita Joan og familien hans paa en dags road trip til den sorlige delen av Cebu, hvor de hadde et slags hotell der vi bada og kosa oss. Fikk ogsaa stoppa og sett mange kirker og landsbyer paa veien. Nok en gang ble det snakka masse om Norge og forskjellene fra Filippinene. Musikk var ogsaa et tema, saa paa vei tilbake kjorte vi til skikkelig god-musikk av Aaage, Postgirobygget og Rybak ved hjelp fra ipodene vaare, og vi ble kommandert til aa synge med, noe vi provde paa saa godt vi kunne.

Bortsett fra mange lunch- og middagsdater fikk vi en guida tur rundt til de storste turist-attraksjonene paa Cebu av mora til Gabi(en av jentene fra Trondheims-leiren), etterfulgt av paaspandert lunch med henne og mannen, og deretter spa. Ikke nok med det, vi fikk ogsaa en gratis natt paa et kjempefint beach resort med en kritthvis strand, som besteforeldrene til Monica(jente nr 2 fra Trondheims-leiren) eier. Siden vi bodde gratis bestilte vi likegodt room service og koste oss med fersk frukt og sjokoladekake paa rommet etter en "hard" dag paa stranda ;-)

Vi rakk ogsaa aa ta turen innom nabo-oya Bohol, hvor vertsmor tita Joan fiksa sjaafor til oss som tok oss rundt til de forskjellige attraksjonene som var aa se der. For eksempel verdens minste aper, de beromte Chocolate Hills og et river cruise hvor vi tilfeldigvis havna paa bord sammen med to filippinere og en romensk prest som snakka norsk(!) De var utrolig saere og ville ta bilde av oss hele tiden, men sa ellers svaert lite. Litt stram stemning for aa si det saann... Paa Bohol bodde vi paa et strand-hotell en natt og fikk bada og slappa av litt og drukket mange banana shakes, for vi dro tilbake med ferje til Cebu igjen neste dag.

Saa kom plutselig siste dag foor vi skulle tilbake til Manila, og da var det duket for avskjedsmiddag med alle ungene igjen og div. andre vi hadde blitt kjent med i lopet av de 11 dagene. En av dem, Myk, en homofil arkitekt i midten av tyveaarene, insisterte paa aa ta oss med ut etter middagen og vi hadde en utrolig morsom kveld med han og de homofile vennene hans paa div utesteder, hvor det ble laert bort baade norske og tyske gloser til deres store begeistring.

De siste dagene tilbake i Manila ble tilbragt mye sammen med Mariana og Kat, og Hanne fikk ogsaa mott igjen tita Tanya, (leder paa leiren hennes) som var kjempekoselig :) Vi laerte ogsaa litt om kaffe da vi ble med og plukka kaffebonder paa en liten kaffefarm som familien til Kat eide.

Naa blir det godt aa faa slappa av litt mer, men vi kommer nok til aa savne alle fra Filippinene og gjestfriheten deres!