1. Hanne trekkes stadig mot herredoen og har opptil flere ganger gaatt feil
2. ALLE sporr oss om vi er tvillinger eller sostre
3. Maria blir stalket paa facebook av en vi trodde var homo
4. Vi har ikke sendt et eneste postkort selv om vi har skrevet mange, sorry
5. Mc Donalds, kjopesenter og kino er undervurdert
6. En liten del av homsene i Cebu snakker naa norsk, ordet rabbagast har faatt sin revolusjon
7. Hanne lider ikke av gulfeber lenger
8. Forste dose med Imodium er brukt (Hanne)
9. Mentos har nok en gang blitt en stor del av kostholdet
10. Ida Maria og Kings of Convenience spilles hyppig paa filippinsk radio
onsdag 24. februar 2010
Malaysia saa langt
Vaart forste stopp i Malaysia var Melaka, en historisk havneby paa Unescos liste over verneverdige byer. Vi var lite forberedt paa den sinnsyke varmen som slo mot oss i det vi gikk av bussen, aldri for har vi svettet saa mye paa noen faa minutter. Det var bare aa legge fra seg sekkene fortest mulig for aa faa puste ordentlig ut. i femtida tenkte vi at naa maa det da ha blitt litt mindre varmt ute(kaldt er ikke et begrep paa denne siden av jorda, bortsett fra naar det er snakk om aircon). Saa feil kan man ta, det var fortsatt like varmt og like uutholdelig. Vi rotet oss bort nok en gang, hadde tenkt oss til China town (som man finner i alle byer her), men endte opp paa Mc Donalds for aa spise is. Etter aa ha samlet krefter og nytt mot la vi paa tur igjen, men endte opp i taxi for aa finne oss en internettkafé. Det fant vi, sammen med et stoort kjopesenter og kino. Vi spiste mat og stakk paa kino for vi sovnet paa rommet vaart.
Etter en enestaaende hotellfrokost dagen etter, to toast med syletoy og smor, kaffe eller te, la vi av sted til stasjonen for aa kjope oss billetter videre. Paa den lokale bussen ble vi enda mer svett og folk stirret rart paa oss. Billettene fikk vi kjopt og etter enda mer latter fra de lokale bussjaaforene kom vi oss tilbake til sentrum igjen. Vi fant en japansk restaurant med en fantastisk buffé, vi spiste alt for mye, baade potet, sushi, gele og kjott. En deilig blanding! Vi vandret, provde aa finne veien hjem og svettet bort. Paa kvelden stakk vi ut til det lokale bakeriet for aa kjope mat til bussturen dagen etter, lette lenge etter syltetoy og spiste paa en den kinesike restauranten over gata.
Saa var det tid for den spennende bussturen vaar til Penang. Bussen av type Super VIP skulle legge av sted 10.30 fra stasjonen. Den provde aa starte 11.30, men hadde store poblemer med aa rygge ut paa veien. 11.40 humpet vi av sted i slow motion. Etter en time sto vi paa motorveien og kom ikke av flekken. Vi fikk ikke saa mye informasjon, men etter en stund og litt hjelp fra en gutt som snakket veldig uforstaaelig engelsk, skjonte vi at vi maatte bytte buss. Vi ventet en stundt for saa og haike med en buss som stoppet. Lite visste vi om at den skulle innom Kuala Lumpur i rushtid for den dro videre til Penang. Etter 12 timer paa buss var vi fortsatt litt usikre paa hvor bussen faktisk stoppet, men endte altsaa til slutt opp i utkanten av Georg Town paa oya Penang. Etter en svindyr taxitur kom vi fram til det vi trodde var et fint hotell. Saa feil kan man ta, stol aldri paa internettet. Det var masse haar i sengene og etter litt masing fikk vi byttet til et rom som i det minste ikke luktet mugg. Vi slukket lyset og provde aa sovne saa fort som mulig for aa slippe aa se paa veggene. Da vi vaaknet saa alt litt bedre ut og naa er det deilig og komme tilbake til rommet og slappe av i et kaldt rom. For akkurat det er veldig vanskelig aa finne ellers her. Det er veldig, veldig varmt, men luftfuktigheten er kanskje det vaerste. Vi troster oss med at jo bedre trent man er jo mer svetter man, noe som maa bety at vi er veldig godt trent!
I gaar var vi paa besok paa en sjokoladebutikk og fikk smake kaffe med kokkos, vanilije og sjokolade. Det var uendelig mange smaksprover paa lokal sjokolade, mange forskjellige smaker og vi endte opp med en pakke med kokkossjokkis for vi dro hjem. Vi satte oss paa bussen uten helt aa vite hvor vi skulle gaa av, men kom til slutt tilbake til hotellet, gjennomvaate saadann. Vi slappet av med filmkveld og pepsi twist paa hotellrommet etter en veldig god og kald dusj.
I morgen drar vi videre til Kuala Lumpur og skal vaere der til 2. mars. Da stikker vi til Phuket og skal finne oss ei oy eller to og slappe av paa.
Etter en enestaaende hotellfrokost dagen etter, to toast med syletoy og smor, kaffe eller te, la vi av sted til stasjonen for aa kjope oss billetter videre. Paa den lokale bussen ble vi enda mer svett og folk stirret rart paa oss. Billettene fikk vi kjopt og etter enda mer latter fra de lokale bussjaaforene kom vi oss tilbake til sentrum igjen. Vi fant en japansk restaurant med en fantastisk buffé, vi spiste alt for mye, baade potet, sushi, gele og kjott. En deilig blanding! Vi vandret, provde aa finne veien hjem og svettet bort. Paa kvelden stakk vi ut til det lokale bakeriet for aa kjope mat til bussturen dagen etter, lette lenge etter syltetoy og spiste paa en den kinesike restauranten over gata.
Saa var det tid for den spennende bussturen vaar til Penang. Bussen av type Super VIP skulle legge av sted 10.30 fra stasjonen. Den provde aa starte 11.30, men hadde store poblemer med aa rygge ut paa veien. 11.40 humpet vi av sted i slow motion. Etter en time sto vi paa motorveien og kom ikke av flekken. Vi fikk ikke saa mye informasjon, men etter en stund og litt hjelp fra en gutt som snakket veldig uforstaaelig engelsk, skjonte vi at vi maatte bytte buss. Vi ventet en stundt for saa og haike med en buss som stoppet. Lite visste vi om at den skulle innom Kuala Lumpur i rushtid for den dro videre til Penang. Etter 12 timer paa buss var vi fortsatt litt usikre paa hvor bussen faktisk stoppet, men endte altsaa til slutt opp i utkanten av Georg Town paa oya Penang. Etter en svindyr taxitur kom vi fram til det vi trodde var et fint hotell. Saa feil kan man ta, stol aldri paa internettet. Det var masse haar i sengene og etter litt masing fikk vi byttet til et rom som i det minste ikke luktet mugg. Vi slukket lyset og provde aa sovne saa fort som mulig for aa slippe aa se paa veggene. Da vi vaaknet saa alt litt bedre ut og naa er det deilig og komme tilbake til rommet og slappe av i et kaldt rom. For akkurat det er veldig vanskelig aa finne ellers her. Det er veldig, veldig varmt, men luftfuktigheten er kanskje det vaerste. Vi troster oss med at jo bedre trent man er jo mer svetter man, noe som maa bety at vi er veldig godt trent!
I gaar var vi paa besok paa en sjokoladebutikk og fikk smake kaffe med kokkos, vanilije og sjokolade. Det var uendelig mange smaksprover paa lokal sjokolade, mange forskjellige smaker og vi endte opp med en pakke med kokkossjokkis for vi dro hjem. Vi satte oss paa bussen uten helt aa vite hvor vi skulle gaa av, men kom til slutt tilbake til hotellet, gjennomvaate saadann. Vi slappet av med filmkveld og pepsi twist paa hotellrommet etter en veldig god og kald dusj.
I morgen drar vi videre til Kuala Lumpur og skal vaere der til 2. mars. Da stikker vi til Phuket og skal finne oss ei oy eller to og slappe av paa.
tirsdag 23. februar 2010
Fra en storby til en annen
Etter fire fantastiske uker i Filippinene var det paa tide aa dra videre til vaar neste destinasjon, Singapore, onsdag 17. februar. Dagen startet med kaotisk trafikk, som alltid, og medbrakt spaghetti paa flyplassen. Vi var ute i veldig godt tid og slo ihjel nesten tre timer paa den store, men lite innholdsrike flyplassen. Tiden ble brukt til aa drikke kaffe, skrive kort og innta vaart siste "maaltid" med cheetos - tidenes beste potetgull. Flyturen var slitsom, men underholdende. Cebu Pacific Air som vi floy med har nemlig konkurranser der man kan vinne premier, og siden februar er "the month of love" skulle tre frivillige synge noen linjer fra sin favoritt kjaerlighetssang. To slitne og svette nordmenn hadde store problemer med aa holde latteren tilbake.
Vel framme i Singapore var det bare aa sette seg i en taxi, kjore mellom alle skyskraperne og innta hotellsenga. Bibelen vaar, lonely planet, gjorde det enkelt aa greit aa finne et kjempefint hotell/hostell til en billig penge, Hangout @ Mount Emily. Vi tok igjen tapt sovn etter noen veldig sosiale og intensive dager i Manila, for vi la ut paa vandring i alt virrvarret. Maalet var Little India og middag, og det ble det. Ol og indisk mat pluss aircon - digg! Etter aa ha spist oss mette ville vi se oss litt rundt og drikke iskaffe, men det skulle vise seg og vaere veldig komplisert. Vi rotet oss bort, gikk veldig langt og veldig lenge og hadde ikke peiling paa hvor vi befant oss. Kartet vi hadde var ikke til stor hjelp og tilslutt maatte vi faa hjelp av en lokal fyr som flirte litt av oss. Da vi endelig kom fram til hotellet igjen endte vi opp paa takterrassen med kjempefin utsikt og fotbadebasseng. Dagen etter sto vi opp tidlig for aa faa med oss frokosten, for saa og sove litt mer. Paa dagtid vandret vi rundt, saa paa folket spiste god mat og bestilte bussbilletter til Malaysia. I lopet av de dagene vi var der fikk vi med oss China town, elvepromenaden, kjopesenter og god mat. Singapore var en blanding av alle mulige asiatiske land og vestlig kultur. Selv om vi hadde store problemer med aa vite hvor vi var og at det var fryktelig varmt, var det en veldig stilig by med mye aa se og kjope. Den siste kvelden tok vi turen til Theaters by the Bay som var et slags kjopesenter/teater/restauranter/tivoli. Der hadde vi god utsikt til de store hotellene, alle skyskraperne, elva og det myldrende folkelivet. Vi spiste god, men veldig strek thaimat og fotograferte som ekte turister.
Da lordagen kom pakket vi de tunge sekkene, tok med oss matpakkene vaare (masse brod, frukt og drikke) og dro av sted til bussen som skulle frakte oss til Melaka i Malaysia. For vi visste ordet av det var vi alt kommet til grensekontrollen og var ute av Singapore. Tre fine, varme og svette dager i metropolen var over og vi var paa tur inn i den gronne jungelen.
Vel framme i Singapore var det bare aa sette seg i en taxi, kjore mellom alle skyskraperne og innta hotellsenga. Bibelen vaar, lonely planet, gjorde det enkelt aa greit aa finne et kjempefint hotell/hostell til en billig penge, Hangout @ Mount Emily. Vi tok igjen tapt sovn etter noen veldig sosiale og intensive dager i Manila, for vi la ut paa vandring i alt virrvarret. Maalet var Little India og middag, og det ble det. Ol og indisk mat pluss aircon - digg! Etter aa ha spist oss mette ville vi se oss litt rundt og drikke iskaffe, men det skulle vise seg og vaere veldig komplisert. Vi rotet oss bort, gikk veldig langt og veldig lenge og hadde ikke peiling paa hvor vi befant oss. Kartet vi hadde var ikke til stor hjelp og tilslutt maatte vi faa hjelp av en lokal fyr som flirte litt av oss. Da vi endelig kom fram til hotellet igjen endte vi opp paa takterrassen med kjempefin utsikt og fotbadebasseng. Dagen etter sto vi opp tidlig for aa faa med oss frokosten, for saa og sove litt mer. Paa dagtid vandret vi rundt, saa paa folket spiste god mat og bestilte bussbilletter til Malaysia. I lopet av de dagene vi var der fikk vi med oss China town, elvepromenaden, kjopesenter og god mat. Singapore var en blanding av alle mulige asiatiske land og vestlig kultur. Selv om vi hadde store problemer med aa vite hvor vi var og at det var fryktelig varmt, var det en veldig stilig by med mye aa se og kjope. Den siste kvelden tok vi turen til Theaters by the Bay som var et slags kjopesenter/teater/restauranter/tivoli. Der hadde vi god utsikt til de store hotellene, alle skyskraperne, elva og det myldrende folkelivet. Vi spiste god, men veldig strek thaimat og fotograferte som ekte turister.
Da lordagen kom pakket vi de tunge sekkene, tok med oss matpakkene vaare (masse brod, frukt og drikke) og dro av sted til bussen som skulle frakte oss til Melaka i Malaysia. For vi visste ordet av det var vi alt kommet til grensekontrollen og var ute av Singapore. Tre fine, varme og svette dager i metropolen var over og vi var paa tur inn i den gronne jungelen.
CEBU
Endelig kommer innlegget fra eventyret vaart i Cebu! (Advarsel, dette blir langt!)
Tirsdag den 2. februar floy vi med Cebu Pacific fra Manila og over til oya Cebu. Det var saerlig to grunner til at vi ville besoke denne oya. 1) Hanne har mange CISV-kontakter her, etter at hun og familien var vertsfamilie for en gruppe paa fire 11-aaringer som var paa CISV-leir i Trondheim for to aar siden. 2) Vi hadde hort masse fint om oya og at strendene skulle vaere fantastiske.
Altsaa tok vi selvfolgelig turen. Hadde maila med mange av "kontaktene" paa forhaand og folte at vi var velkomne til aa besoke dem. Og velkomne var vi saa absolutt!
Da vi landa paa flyplassen ble vi mott av Joanna, som viste seg aa vaere et kapittel for seg selv.(Hun er forresten mamman til en av ungene som bodde hos Hanne). Hun er fodt i England, oppvokst i USA og har sin egen veskeproduksjon! Vi fikk vaere med til fabrikken hennes og se hvordan veskene hennes ble produsert, samt se paa mange av de fantastiske og detaljerte veskene hun har designet, - og som filippinske sy-folk tryller fram ved hjelp av stoff, perler, paljetter, naal og traad! Sjekk ut http://www.jmlhuillier.com/ for aa se alle de forskjellige veskene og tilbehoret hun har designa og som mange kjendiser har bruk paa den rode lopern. Kult!
Uansett, Joanna henta oss altsaa paa flyplassen og inviterte oss paa kjempegod lunch paa en fin thai-restaurant. Etterpaa vandra vi litt rundt paa et kjopesenter, prata og drakk kaffe paa Coffe Bean, foor vi dro hjem til huset og familien hennes, og Hanne fikk mott igjen sonnen, som bodde hos henne og familien i Trondheim. Huset var kanskje et av de fineste og storste vi har sett hittil! Med mange tjenere, et svaert svommebasseng og ungene hadde div ekle "husdyr" som slanger og edderkopper som de viste fram... Vi ble fortalt at vi skulle ha reunion-middag med resten av de fire ungene fra Trondheims-leiren, pluss noen av foreldrene deres senere. Saa vi trodde dette skulle vaere hos Joanna, for minst fire kokker var full gang med matlaging paa kjokkenet. Men det viste seg at middagen skulle vaere paa en restaurant, kokkene forberedte bare middagen til mannen til Joanna kom hjem fra jobb. Jadda... Joanna var ihvertfall kjempekoselig og vi ble gode "venninner" :) Noen dager senere tok hun oss ogsaa ut paa nok en lunch, foor vi fikk se fabrikken og veskene hennes, etterfulgt av manikyr og iskaffe :)
Mens vi var i Cebu bodde vi hos tita Joan. Henne hadde kjente ikke Hanne fra for, men siden hun hadde et saa stort hus og bodde saa sentralt ville hun mer enn gjerne hoste oss. CISVer var hun ogsaa, og hun hadde faktisk vaert i Trondheim paa leir som 11-aaring, saa verden er ikke saa stor... Vi bodde kjempefint, med eget bad, stor seng og tv. Og kanskje aller best; hver gang vi kom "hjem" sto det kaldt isvann i en mugge og kjeks og godis klart paa et brett paa rommet vaart, fra en av husholderskene, evt tjenerne.
Familien til tita Joan var kjempekos, og vi ble godt kjent med de tre ungene hennes, saerlig de to jentene Ana og Chiny, paa aatte og ni aar som ville holde oss i hendene hele tiden og prata i ett kjor. Sonnen er 11 og skal paa sin forste CISV-leir til sommeren. Dere kan jo gjette hvor... Oslo!
Dagene i Cebu gikk fort! Vi dro fra den ene store lunsjen til en enda storre middag med folk i alle aldre, og noen ganger rakk vi saa vidt aa slappe av et kaverters tid paa rommet vaart mellom slagene. For Maria ble det mange nye fjes, for Hanne baade gamle og mange nye. Vi ble begge overveldet av at folk er saa gjestfrie, nysgjerrige og ikke minst koselige og hyggelige!
Noe av det koseligste var kanskje da vi ble med nevoen til tita Joan og familien hans paa en dags road trip til den sorlige delen av Cebu, hvor de hadde et slags hotell der vi bada og kosa oss. Fikk ogsaa stoppa og sett mange kirker og landsbyer paa veien. Nok en gang ble det snakka masse om Norge og forskjellene fra Filippinene. Musikk var ogsaa et tema, saa paa vei tilbake kjorte vi til skikkelig god-musikk av Aaage, Postgirobygget og Rybak ved hjelp fra ipodene vaare, og vi ble kommandert til aa synge med, noe vi provde paa saa godt vi kunne.
Bortsett fra mange lunch- og middagsdater fikk vi en guida tur rundt til de storste turist-attraksjonene paa Cebu av mora til Gabi(en av jentene fra Trondheims-leiren), etterfulgt av paaspandert lunch med henne og mannen, og deretter spa. Ikke nok med det, vi fikk ogsaa en gratis natt paa et kjempefint beach resort med en kritthvis strand, som besteforeldrene til Monica(jente nr 2 fra Trondheims-leiren) eier. Siden vi bodde gratis bestilte vi likegodt room service og koste oss med fersk frukt og sjokoladekake paa rommet etter en "hard" dag paa stranda ;-)
Vi rakk ogsaa aa ta turen innom nabo-oya Bohol, hvor vertsmor tita Joan fiksa sjaafor til oss som tok oss rundt til de forskjellige attraksjonene som var aa se der. For eksempel verdens minste aper, de beromte Chocolate Hills og et river cruise hvor vi tilfeldigvis havna paa bord sammen med to filippinere og en romensk prest som snakka norsk(!) De var utrolig saere og ville ta bilde av oss hele tiden, men sa ellers svaert lite. Litt stram stemning for aa si det saann... Paa Bohol bodde vi paa et strand-hotell en natt og fikk bada og slappa av litt og drukket mange banana shakes, for vi dro tilbake med ferje til Cebu igjen neste dag.
Saa kom plutselig siste dag foor vi skulle tilbake til Manila, og da var det duket for avskjedsmiddag med alle ungene igjen og div. andre vi hadde blitt kjent med i lopet av de 11 dagene. En av dem, Myk, en homofil arkitekt i midten av tyveaarene, insisterte paa aa ta oss med ut etter middagen og vi hadde en utrolig morsom kveld med han og de homofile vennene hans paa div utesteder, hvor det ble laert bort baade norske og tyske gloser til deres store begeistring.
De siste dagene tilbake i Manila ble tilbragt mye sammen med Mariana og Kat, og Hanne fikk ogsaa mott igjen tita Tanya, (leder paa leiren hennes) som var kjempekoselig :) Vi laerte ogsaa litt om kaffe da vi ble med og plukka kaffebonder paa en liten kaffefarm som familien til Kat eide.
Naa blir det godt aa faa slappa av litt mer, men vi kommer nok til aa savne alle fra Filippinene og gjestfriheten deres!
Tirsdag den 2. februar floy vi med Cebu Pacific fra Manila og over til oya Cebu. Det var saerlig to grunner til at vi ville besoke denne oya. 1) Hanne har mange CISV-kontakter her, etter at hun og familien var vertsfamilie for en gruppe paa fire 11-aaringer som var paa CISV-leir i Trondheim for to aar siden. 2) Vi hadde hort masse fint om oya og at strendene skulle vaere fantastiske.
Altsaa tok vi selvfolgelig turen. Hadde maila med mange av "kontaktene" paa forhaand og folte at vi var velkomne til aa besoke dem. Og velkomne var vi saa absolutt!
Da vi landa paa flyplassen ble vi mott av Joanna, som viste seg aa vaere et kapittel for seg selv.(Hun er forresten mamman til en av ungene som bodde hos Hanne). Hun er fodt i England, oppvokst i USA og har sin egen veskeproduksjon! Vi fikk vaere med til fabrikken hennes og se hvordan veskene hennes ble produsert, samt se paa mange av de fantastiske og detaljerte veskene hun har designet, - og som filippinske sy-folk tryller fram ved hjelp av stoff, perler, paljetter, naal og traad! Sjekk ut http://www.jmlhuillier.com/ for aa se alle de forskjellige veskene og tilbehoret hun har designa og som mange kjendiser har bruk paa den rode lopern. Kult!
Uansett, Joanna henta oss altsaa paa flyplassen og inviterte oss paa kjempegod lunch paa en fin thai-restaurant. Etterpaa vandra vi litt rundt paa et kjopesenter, prata og drakk kaffe paa Coffe Bean, foor vi dro hjem til huset og familien hennes, og Hanne fikk mott igjen sonnen, som bodde hos henne og familien i Trondheim. Huset var kanskje et av de fineste og storste vi har sett hittil! Med mange tjenere, et svaert svommebasseng og ungene hadde div ekle "husdyr" som slanger og edderkopper som de viste fram... Vi ble fortalt at vi skulle ha reunion-middag med resten av de fire ungene fra Trondheims-leiren, pluss noen av foreldrene deres senere. Saa vi trodde dette skulle vaere hos Joanna, for minst fire kokker var full gang med matlaging paa kjokkenet. Men det viste seg at middagen skulle vaere paa en restaurant, kokkene forberedte bare middagen til mannen til Joanna kom hjem fra jobb. Jadda... Joanna var ihvertfall kjempekoselig og vi ble gode "venninner" :) Noen dager senere tok hun oss ogsaa ut paa nok en lunch, foor vi fikk se fabrikken og veskene hennes, etterfulgt av manikyr og iskaffe :)
Mens vi var i Cebu bodde vi hos tita Joan. Henne hadde kjente ikke Hanne fra for, men siden hun hadde et saa stort hus og bodde saa sentralt ville hun mer enn gjerne hoste oss. CISVer var hun ogsaa, og hun hadde faktisk vaert i Trondheim paa leir som 11-aaring, saa verden er ikke saa stor... Vi bodde kjempefint, med eget bad, stor seng og tv. Og kanskje aller best; hver gang vi kom "hjem" sto det kaldt isvann i en mugge og kjeks og godis klart paa et brett paa rommet vaart, fra en av husholderskene, evt tjenerne.
Familien til tita Joan var kjempekos, og vi ble godt kjent med de tre ungene hennes, saerlig de to jentene Ana og Chiny, paa aatte og ni aar som ville holde oss i hendene hele tiden og prata i ett kjor. Sonnen er 11 og skal paa sin forste CISV-leir til sommeren. Dere kan jo gjette hvor... Oslo!
Dagene i Cebu gikk fort! Vi dro fra den ene store lunsjen til en enda storre middag med folk i alle aldre, og noen ganger rakk vi saa vidt aa slappe av et kaverters tid paa rommet vaart mellom slagene. For Maria ble det mange nye fjes, for Hanne baade gamle og mange nye. Vi ble begge overveldet av at folk er saa gjestfrie, nysgjerrige og ikke minst koselige og hyggelige!
Noe av det koseligste var kanskje da vi ble med nevoen til tita Joan og familien hans paa en dags road trip til den sorlige delen av Cebu, hvor de hadde et slags hotell der vi bada og kosa oss. Fikk ogsaa stoppa og sett mange kirker og landsbyer paa veien. Nok en gang ble det snakka masse om Norge og forskjellene fra Filippinene. Musikk var ogsaa et tema, saa paa vei tilbake kjorte vi til skikkelig god-musikk av Aaage, Postgirobygget og Rybak ved hjelp fra ipodene vaare, og vi ble kommandert til aa synge med, noe vi provde paa saa godt vi kunne.
Bortsett fra mange lunch- og middagsdater fikk vi en guida tur rundt til de storste turist-attraksjonene paa Cebu av mora til Gabi(en av jentene fra Trondheims-leiren), etterfulgt av paaspandert lunch med henne og mannen, og deretter spa. Ikke nok med det, vi fikk ogsaa en gratis natt paa et kjempefint beach resort med en kritthvis strand, som besteforeldrene til Monica(jente nr 2 fra Trondheims-leiren) eier. Siden vi bodde gratis bestilte vi likegodt room service og koste oss med fersk frukt og sjokoladekake paa rommet etter en "hard" dag paa stranda ;-)
Vi rakk ogsaa aa ta turen innom nabo-oya Bohol, hvor vertsmor tita Joan fiksa sjaafor til oss som tok oss rundt til de forskjellige attraksjonene som var aa se der. For eksempel verdens minste aper, de beromte Chocolate Hills og et river cruise hvor vi tilfeldigvis havna paa bord sammen med to filippinere og en romensk prest som snakka norsk(!) De var utrolig saere og ville ta bilde av oss hele tiden, men sa ellers svaert lite. Litt stram stemning for aa si det saann... Paa Bohol bodde vi paa et strand-hotell en natt og fikk bada og slappa av litt og drukket mange banana shakes, for vi dro tilbake med ferje til Cebu igjen neste dag.
Saa kom plutselig siste dag foor vi skulle tilbake til Manila, og da var det duket for avskjedsmiddag med alle ungene igjen og div. andre vi hadde blitt kjent med i lopet av de 11 dagene. En av dem, Myk, en homofil arkitekt i midten av tyveaarene, insisterte paa aa ta oss med ut etter middagen og vi hadde en utrolig morsom kveld med han og de homofile vennene hans paa div utesteder, hvor det ble laert bort baade norske og tyske gloser til deres store begeistring.
De siste dagene tilbake i Manila ble tilbragt mye sammen med Mariana og Kat, og Hanne fikk ogsaa mott igjen tita Tanya, (leder paa leiren hennes) som var kjempekoselig :) Vi laerte ogsaa litt om kaffe da vi ble med og plukka kaffebonder paa en liten kaffefarm som familien til Kat eide.
Naa blir det godt aa faa slappa av litt mer, men vi kommer nok til aa savne alle fra Filippinene og gjestfriheten deres!
tirsdag 16. februar 2010
Filippinene i bilder
Her kommer en oppsummering av Filippinene i form av bilder. De siste dagene har vaert travle og vi har ikke faatt saa god tid til aa skrive om alt vi har gjort her nede. Saa fort en av oss faar aanden over seg skal dere faa noen lange innlegg om alt det fantastiske de siste ukene har inneholdt.
I morgen stikker vi til Singapore, skal vaere der et par netter for vi reiser videre til Malaysia. Hvor vi ender opp er fortsatt et spenningsmoment, men vi tror vi har bestemt oss for aa fly fra Kuala Lumpur til Thailand (Phuket), sykt billige billetter!
I mellomtiden kan dere kose dere med disse:
http://www.facebook.com/album.php?aid=195122&id=666540080&l=ed8ef13753
http://www.facebook.com/album.php?aid=383317&id=551710226&l=01b8194875
http://www.facebook.com/album.php?aid=197491&id=660601280&l=1bbd4eda1f
Hanne og Maria
I morgen stikker vi til Singapore, skal vaere der et par netter for vi reiser videre til Malaysia. Hvor vi ender opp er fortsatt et spenningsmoment, men vi tror vi har bestemt oss for aa fly fra Kuala Lumpur til Thailand (Phuket), sykt billige billetter!
I mellomtiden kan dere kose dere med disse:
http://www.facebook.com/album.php?aid=195122&id=666540080&l=ed8ef13753
http://www.facebook.com/album.php?aid=383317&id=551710226&l=01b8194875
http://www.facebook.com/album.php?aid=197491&id=660601280&l=1bbd4eda1f
Hanne og Maria
tirsdag 9. februar 2010
Baguio
Naa er det kjempelenge siden vi har hatt mulighet til aa sette oss ned for aa blogge! Og det blir bare vanskeligere og vanskeligere, for hvor skal vi begynne? For aa faa litt struktur paa berettelsene tenkte vi det ville vaert lurt aa dele opp innleggene litt. Saa forst kommer litt om det vi gjorde da vi dro til Baguio for ca to uker siden...
Etter noen koselige dager i Manila, med sightseeing, kjopesenter, marked og avslapping tok Maria, Hanne og Mariana nattbussen til en by oppe i fjellene som altsaa heter Baguio. Turen tok ca fem timer og rundt fem paa morgenen var vi plutselig framme. Og overraskende nok, -det var iiiskaldt! I hvertfall til Filippinene aa vaere. Siden det fortsatt var tidlig kjopte vi oss varm kakao og venta til det ble en litt mer fornuftig tid paa morgenen. Saa spiste vi frokost paa Jollibee(som er den filippinske versjonen av Mc Donalds, bare mye sotere) ogsaa ble vi henta av tita Maggs. Tita er et slags kallenavn for tante(men man trenger ikke vaere i slekt for a kalle noen det, og Maggs var en av lederne paa leiren til Hanne her i Filippinene i 2007. Vi og Mariana bodde hos tita Maggs hele oppholdet, fra tirsdag til sondag og det var kjempekos! Ble godt kjent med familien hennes, tre gutter fra 5 til 13 aar gamle, en sot hund med navn Chombie og mannen hennes (som har vaert leder paa CISV-leir i Trondheim paa 80-tallet!!) Var ogsaa med to cisv-jenter, saa det ble mye CISV-prat.
Heldivis fant vi fort ut at Baguio ikke var saa kaldt utover dagen, for etterhvert ble det faktisk ganske varmt, men kaldere igjen mot kvelden. Byen var ganske ustrukturet, men veldig stilig og ikke minst annerledes enn Manila! Kjempebillig aa ta taxi og veldig godt aa ikke maatte staa fast i trafikk-kaos hele tiden.
Den forste dagen kjorte vi taxi opp til en fjelltopp og utsiktspunkt som het The Good Sheperd, hvor de solgte kjeks. Vi noyet oss med en boks, mens vennene vaare hamstra villt. Saa tok vi fatt paa Marianas favorittaktivitet og sikkert hennes hoydepunkt ved byen, nemlig "Ukay-ukay", som betyr "Grave grave". Og da er det brukte klaer man graver i. Klaer eller sko, vesker, oredobber, smykker osv osv. Seccond hand og Fretex paa hoyt nivaa! Butikkene laa i etasje paa etasje under bakken og man maatte virkeli grave. Noen ganger mens vi var paa Ukay-jakt matte vi lete i morket siden regjeringa tok bort strommen for aa symbolisere at filippinerne bruker for mye strom. Men i folge vennene vaare var dette bare tull. Uansett, morket hindra ikke Mariana og hun fant mye fint. Vi endte opp med litt vi ogsaa, men var som vanlig flinke slik at sekkene ikke blir for fulle.
Ellers kan vi nevne:
-Museum med mange spennende maleri av lokale stammer og annen suspekt kunst etterfulgt av filippinerenes yndlingsaktivitet (bortsett fra aa spise da) nemlig fotografering i alle mulige oppstillinger og varianter. (Bilder kommer!)
-Mange koselige luncher paa fine kafeer og koselige middager hjemme hos Maggs.
-SPA! En og en halv time full kroppsmasasje etterfulgt av te i hagen med god utsikt som tilbehor. Digg!
-SM(stor filippinsk kjopesenterkjede) med Mariana som shopping guide.
-Bonanza! Et tysk kortspill som Maggs famiie var hekta paa og laerte oss.
-Andre kortspill og det filppinske skjell-spillet.
-Filmkveld med masse chips og div junkfood.
-Spasertur i fjellet.
-Generelt masse mat.
Var trist aa si ha det til Maggs og familien sondags morgen, mrn vi skulle videre til La Union. Vi leide en bil med sjafor og kjorte nedover bratte fjellveier for aa komme til denne plassen nede ved havet, som spesielt er kjent for surfing. Og gjett hva vi gjorde... Vi surfa! Dette var forste gange for begge, men vi greide oss overraskende bra. Og det var kjempeartig! Men vi hadde nok slitt, hadde det ikke vaert for instruktorene, -vi hadde en hver! Hehe, folte oss litt dumme og det hjalp ikke akkurat nar det saa ut som om gutta ikke hadde gjort annen enn aa surfe hele livet. Men det var ihvertfall en kjempeartig opplevelse, selv om begge kjente det dagen etterpaa. Etter surfinga slappa vi bare av paa stranda, spiste og tok buss tilbake til Manila og Kat sitt hus igjen hvor vi sov som to steiner tvert vi la hodet paa puta.
Ok, det var litt om Baguio. Men fortsettelse folger! Senere, naar vi faar tid skal vi skrive om Cebu, hvor vi befinner oss for oyeblikket. Men vi kan allerede nevne lunsj og manikyr med veske-designer, spa og luksusfuksus strand-restort og saere nordmenn paa lunch cruise! Folg med :)
Maria og Hanne
Ps. Vet vi burde ha bilder og at det blir mye tekst. Men de kommer mest sannsynlig paa facebook snart. Naar vi faar tid :)
Etter noen koselige dager i Manila, med sightseeing, kjopesenter, marked og avslapping tok Maria, Hanne og Mariana nattbussen til en by oppe i fjellene som altsaa heter Baguio. Turen tok ca fem timer og rundt fem paa morgenen var vi plutselig framme. Og overraskende nok, -det var iiiskaldt! I hvertfall til Filippinene aa vaere. Siden det fortsatt var tidlig kjopte vi oss varm kakao og venta til det ble en litt mer fornuftig tid paa morgenen. Saa spiste vi frokost paa Jollibee(som er den filippinske versjonen av Mc Donalds, bare mye sotere) ogsaa ble vi henta av tita Maggs. Tita er et slags kallenavn for tante(men man trenger ikke vaere i slekt for a kalle noen det, og Maggs var en av lederne paa leiren til Hanne her i Filippinene i 2007. Vi og Mariana bodde hos tita Maggs hele oppholdet, fra tirsdag til sondag og det var kjempekos! Ble godt kjent med familien hennes, tre gutter fra 5 til 13 aar gamle, en sot hund med navn Chombie og mannen hennes (som har vaert leder paa CISV-leir i Trondheim paa 80-tallet!!) Var ogsaa med to cisv-jenter, saa det ble mye CISV-prat.
Heldivis fant vi fort ut at Baguio ikke var saa kaldt utover dagen, for etterhvert ble det faktisk ganske varmt, men kaldere igjen mot kvelden. Byen var ganske ustrukturet, men veldig stilig og ikke minst annerledes enn Manila! Kjempebillig aa ta taxi og veldig godt aa ikke maatte staa fast i trafikk-kaos hele tiden.
Den forste dagen kjorte vi taxi opp til en fjelltopp og utsiktspunkt som het The Good Sheperd, hvor de solgte kjeks. Vi noyet oss med en boks, mens vennene vaare hamstra villt. Saa tok vi fatt paa Marianas favorittaktivitet og sikkert hennes hoydepunkt ved byen, nemlig "Ukay-ukay", som betyr "Grave grave". Og da er det brukte klaer man graver i. Klaer eller sko, vesker, oredobber, smykker osv osv. Seccond hand og Fretex paa hoyt nivaa! Butikkene laa i etasje paa etasje under bakken og man maatte virkeli grave. Noen ganger mens vi var paa Ukay-jakt matte vi lete i morket siden regjeringa tok bort strommen for aa symbolisere at filippinerne bruker for mye strom. Men i folge vennene vaare var dette bare tull. Uansett, morket hindra ikke Mariana og hun fant mye fint. Vi endte opp med litt vi ogsaa, men var som vanlig flinke slik at sekkene ikke blir for fulle.
Ellers kan vi nevne:
-Museum med mange spennende maleri av lokale stammer og annen suspekt kunst etterfulgt av filippinerenes yndlingsaktivitet (bortsett fra aa spise da) nemlig fotografering i alle mulige oppstillinger og varianter. (Bilder kommer!)
-Mange koselige luncher paa fine kafeer og koselige middager hjemme hos Maggs.
-SPA! En og en halv time full kroppsmasasje etterfulgt av te i hagen med god utsikt som tilbehor. Digg!
-SM(stor filippinsk kjopesenterkjede) med Mariana som shopping guide.
-Bonanza! Et tysk kortspill som Maggs famiie var hekta paa og laerte oss.
-Andre kortspill og det filppinske skjell-spillet.
-Filmkveld med masse chips og div junkfood.
-Spasertur i fjellet.
-Generelt masse mat.
Var trist aa si ha det til Maggs og familien sondags morgen, mrn vi skulle videre til La Union. Vi leide en bil med sjafor og kjorte nedover bratte fjellveier for aa komme til denne plassen nede ved havet, som spesielt er kjent for surfing. Og gjett hva vi gjorde... Vi surfa! Dette var forste gange for begge, men vi greide oss overraskende bra. Og det var kjempeartig! Men vi hadde nok slitt, hadde det ikke vaert for instruktorene, -vi hadde en hver! Hehe, folte oss litt dumme og det hjalp ikke akkurat nar det saa ut som om gutta ikke hadde gjort annen enn aa surfe hele livet. Men det var ihvertfall en kjempeartig opplevelse, selv om begge kjente det dagen etterpaa. Etter surfinga slappa vi bare av paa stranda, spiste og tok buss tilbake til Manila og Kat sitt hus igjen hvor vi sov som to steiner tvert vi la hodet paa puta.
Ok, det var litt om Baguio. Men fortsettelse folger! Senere, naar vi faar tid skal vi skrive om Cebu, hvor vi befinner oss for oyeblikket. Men vi kan allerede nevne lunsj og manikyr med veske-designer, spa og luksusfuksus strand-restort og saere nordmenn paa lunch cruise! Folg med :)
Maria og Hanne
Ps. Vet vi burde ha bilder og at det blir mye tekst. Men de kommer mest sannsynlig paa facebook snart. Naar vi faar tid :)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)